Naturlige viner omfatter viner som er produsert så naturlig som mulig, med liten eller ingen bruk av tilsetningsstoffer i vinmark og kjeller. Begrepet naturvin vil derfor omfatte økologiske viner, biodynamiske viner og viner med lite eller ingen tilsetning av sulfitt. En spesiell variant av naturvinene er hvitviner laget med skallmaserasjon, noe som gir dem et beskyttende innhold av antioksidanter slik at tilsetning av sulfitt kan utelates. Slike viner kalles pga. fargen for orangeviner.
Naturlige viner har vind i seilene over hele verden, og her hjemme er det flere vinimportører som har valgt å satse på nettopp denne typen vin. Det gjelder Non Dos, Best Buys (som nå har heftet betegnelsen Natural Wines til navnet sitt), Vinum, Cask Norway og til en viss grad Vinarius. På nettsidene til Non Dos kan vi f.eks. lese følgende: «Når du som kunde står med en flaske fra Non Dos i hånden vet du allerede en hel del om produktet, selv om du aldri har hørt om produsenten før: Du har en vin uten fatpreg og som er helt tørr. Den er så naturlig fremstilt som mulig, uten bruk av konsentrasjonsmaskiner, aromagjær, mikrooksygenering og andre snarveier som er så utbredt i dag. Vinen er økologisk, eller i hvert fall i nærheten av økologisk, og den har et minimum av tilsetninger. Det er ikke sikkert at vinen engang er tilsatt gjær!»
Nå er begreper som økologisk dyrket, biodynamisk dyrket eller naturvin i seg selv ingen garanti for kvalitet. Mange av naturvinene fremstår ofte også som meget egenartede, for ikke å si sære, og det gjelder i høy grad for nevnte orangeviner. På grunn av særpreget er det derfor mange produsenter av slike viner som får problemer med å få vinene godkjent som kvalitetsviner, og f.eks. i Italia selges mange av vinene derfor som IGT elle Vino da Tavola.
Da jeg for et par år siden deltok på en naturvinmesse utenfor Verona, var det en biodynamisk produsent av Gambellara til stede. Jeg smakte vinene hans og registrerte at de tørre hvitvinene var klassifisert som IGT eller VdT, mens den søte utgaven hadde DOC Recioto di Gambellara (som siden er blitt DOCG). På spørsmål om hvorfor, svarte han: «Vi har problemer med å få myndighetens godkjennelse til DOC både for de tørre og søte vinene våre. Når det gjelder de tørre, spiller det ingen rolle for oss, det er jo ingen som kjenner til Gambellara. For den søte derimot, er DOC-en viktig fordi Recioto er et anerkjent navn. Så for denne vinen sender vi inn prøver fra vår nabo for å få godkjennelsen til DOC.» Siamo in Italia!
Arne Ronold
