Verband Deutscher Prädikatsweingüter (VDP) ble etablert i 1910 og forbundet feirer dermed sitt 100 års jubileum i år. Opprinnelig ble det etablert som Verband Deutscher Naturweinversteigerer, og besto i utgangspunktet av vinprodusenter som solgte sine såkalte naturviner, dvs. viner som ikke var chaptalisert, på auksjon. Naturvinbegrepet var oppstått som en motvekt mot chaptaliserte viner og viner som var blandet sammen fra ulik herkomst. Dette var i tysk vins storhetstid, og prisene var høye. Ved den årlige Naturwein Versteigerung (naturvinauksjon) i Trier oppnådde f.eks. Weingut Dr. H Thanisch i perioden 1893-1908 en snittpris på 4 275 Goldmark pr fuder Bernkastler Doctor, noe som i dagens pengeverdi tilsvarer en gjennomsnittlig flaskepris på oppunder kr 700. Med de høye vinprisene var tilbudet av naturviner etter hvert relativt stort og 26. november 1910 møttes fire regionale vinforeninger fra Mosel, Rheingau, Rheinhessen og Rheinpfalz for å etablere Verband Deutsche Naturweinversteigerer (VDNV). Hensikten var å harmonisere auksjonsvilkårene og erstatte de mange småauksjonene med færre, større og koordinerte auksjoner. I 1926 ble forbundet formelt registrert som en forening, og i tillegg til de fire nevnte organisasjonene var også naturvinforeningene i Baden og Nahe blitt med. Forbundets første president var Albert von Bruchhausen, den daværende borgermesteren i Trier.

Under andre verdenskrig var foreningen ikke aktiv, men i 1949 konstituerte man seg på ny, denne gangen omfattet forbundet de fem regionale naturvinorganisasjonene i Mosel, Rheingau, Rheinpfalz, Rheinhessen og Baden, og Albert Bürklin fra Pfalz ble valgt som president. I 1955 nedfeltes det i statuttene at medlemskap var forbeholdt regionale assosiasjoner der medlemmene kun laget naturlige, ikke-chaptaliserte viner fra egen avl som var tappet på eiendommen. Samme år holdt forbundet sin første «Spitzenweinversteigerung» i Wiesbaden. Slike toppvinauksjoner er siden blitt holdt i 1969, 1974, 1978, 1981, 1985, 1991 og 1997.

I 1958 ble statuttene modifisert slik at det nå het seg at «majoriteten av produksjonen skal være naturviner», og i tillegg at medlemmene skulle følge forbundets veiledninger når det gjaldt både vitikultur og vinifikasjon. I forbindelse med vinloven av 1971 ble begrepet naturvin forbudt i 1967, og i stedet innførtes betegnelsen Qualitätswein mit Prädikat. Etter avskaffelsen av naturvinbegrepet overveide både VDNV og de regionale naturvinorganisasjonene å løse seg opp, men dette ble avverget på et møte i 1971 etter en flammende tale av Peter von Weymarn fra Freiherr Heyl zu Herrnsheim i Nierstein. Resultatet ble at forbundet skiftet navn til Verband Deutsche Prädikatswein-Versteigerer (VDPV), og året etter til Verband Deutsche Prädikatsweingüter, med nye statutter og von Weymarn som ny president. Medlemskap ble da endret fra regionale vinauksjonsforeneinger til individuelle produsenter. I 1978 overtok Erwein Graf Matuschka-Greiffenclau fra Schloss Vollrads i Rheingau som president og i 1982 ble det obligatorisk for medlemmene å benytte forbundets logo, en stilisert ørn med en drueklase.

I 1990 overtok Prins Michael zu Salm-Salm fra Nahe som president, og det er vel særlig i hans 17 år lange periode som leder at VDP har manifestert seg som en viktig aktør for tysk vin. Det innførtes strengere kvalitetskrav i form av lavere tillatte utbytter i vinmarkene og høyere krav til mostvekt for de ulike predikatene, og det er i denne perioden grunnlaget ble lagt for de nye betegnelsene Erstes Gewächs, Grosses Gewächs og Erste Lage. Med nye regler og nye målsetninger fulgte en periode med stor utskiftning i medlemsmassen. Av de 161 som var medlemmer i 1990, er 73 nå borte, mens 108 nye er kommet til, slik at det totale medlemstall nå ved inngangen til 2010 er på 196. I 2007 ble Steffen Christmann fra Pfalz ny president, og VDP kan feire sitt jubileum vel vitende at klassifikasjonssystemet og begrensningen i utbytter har bidratt til å løfte kvaliteten på særlig tørr tysk riesling, noe som også har gitt seg utslag i høyere priser på toppvinene. Tysk vin er på full fart tilbake mot fordums storhet, og det kan jubilanten ta mye av æren for. AR