Logg inn / Registrer deg

Årgangens renommé

Idet jeg sitter og skriver, er vinprodusenter i Frankrike i ferd med å uttrykke forsiktig, og noen ganger ikke fullt så forsiktig, entusiasme over 2010-årgangen. Grunnen til at ikke alle tar helt av, er at 2009-årgangen i sin tid ble voldsomt oppskrytt og i det meget signifikante tilfellet Bordeaux, ble vinen solgt til priser høyere enn noen ville ha trodd var mulig bare ett år tidligere.

Klarer de virkelig å selge to påfølgende årganger til skyhøye priser? Det kan godt hende at 2010 i enkelte områder viser seg å være en bedre årgang enn 2009. Det mest innlysende området, om man tenker på regioner, er nok Syd-Rhône. Dette kan også gjelde enkelte eiendommer i Bordeaux. Det blir imidlertid meget, meget vanskelig å overbevise vininnkjøpere og forbrukere om at noen regioner har lykkes med å produsere to toppårganger på rad.

Enhver årgangs renommé er en funksjon av den konteksten vinen blir lansert i. 1990-årgangen i Bordeaux ble i mange år undervurdert, også av selveste forbrukertalsmannen Robert Parker. Dette skyldes bare delvis at vinen ble lansert midt i en økonomisk nedgangstid. Det store problemet var at det var temperaturrekord sommeren 1989 og denne årgangen ble følgelig kåret til toppårgang. Det ble ansett som en umulighet at enda en strålende årgang kunne etterfølge denne - uansett hvor likt været var de to somrene. Faktisk har en sammenligning av disse to årgangene gitt vinelskere mye glede i hvertfall det siste tiåret. Men storheten av 1990-årgangen, en av mine favorittårganger og en årgang hvis viner smaker enda bedre nå enn mange av 1982-årgangen, ble ikke allment anerkjent før på slutten av 1990-tallet.

Årganger kan også bli overvurdert på grunn av sin kontekst. 1995-årgangen i Bordeaux ble mottatt med enorm lettelse etter fire skuffende år på rad (og dette gjenspeilet akkurat den ekstatiske mottagelsen den overtanniske 1975-årgangen fikk). 1991 ble skadet av frost. Regn utvannet 1992- og 1993-årgangene, som på sitt beste ikke var mer enn ‘brukbare’, og 1994-årgangen ble også rammet av regnvær i september. Château-eierne og, kanskje viktigere, vinbransjen i Bordeaux ble frarøvet en god, innbringende innhøstning i fire lange år. Derfor var det ikke overraskende at vinen fra den mye varmere og tørrere vekstsesongen i 1995 ble rost opp i skyene og prisene steg til uante høyder. Jeg husker at jeg skrev noe snerpete i min vinspalte i Financial Times at jeg nektet å betale slike priser – førstevekstene startet i underkant av 40 euro pr flaske! Jeg ville heller kjøpe en madiran, Château Montus 1995.

Jeg angrer ikke på at jeg ikke investerte tungt i 1995-årgangen (Ch. Montus er ennå ikke drikkeklar), ettersom jeg mener at 1996-årgangen i Bordeaux var generelt mer vellykket (om enn enda dyrere). Det bisarre med bordeauxårganger er imidlertid syvforbannelsen. Det har ikke vært en fremragende, og heller ikke en spesielt god, årgang som slutter på syv i Bordeaux siden 1947. Men dette har ikke hindret bransjen i å etterspørre latterlig høye priser for 1997- og 2007-årgangene, idet den lot seg rive med på en oppadgående priskurve fra de to foregående årgangene. De må ha vært veldig takknemlig over å kunne kvitte seg med enorme mengder vin fra 2007 i det asiatiske markedet.

Det virker kanskje litt underlig at jeg så langt bare har omtalt årganger i Bordeaux, men sannheten er at renommeet til en årgang i hele Frankrike og noen ganger også utenlands (for eksempel Piemonte og Toscana) blir påvirket av kvaliteten, eller kanskje mer korrekt av den antatte kvaliteten, til det som produseres i Bordeaux. Det tok lang tid å anerkjenne den superbe kvaliteten til røde burgunde i 1991 – delvis fordi 1991-årgangen var så elendig i Bordeaux, og delvis på grunn av det problemet jeg omtalte innledningsvis: folk har vanskelig for å fatte at to påfølgende toppårganger kan forekomme. 1993-årgangen i Burgund ble nok generelt undervurdert nettopp fordi årgangen var så svak i Bordeaux.

Gradvis har en gruppe kunnskapsrike og velinformerte kjennere av burgundere etablert seg i dette århundret, så jeg tror at dagens årgangsomtaler av burgunderne i økende grad er bygget på mer solid basis av smakserfaring snarere enn antagelser og overtro. Men det er klart at værmønstre kan være helt annerledes i Burgund i det kontinentale østlige Frankrike enn i Bordeaux, i den kystnære sydvestlige delen av landet. Disse forskjellene gjenspeiles i de ulike behovene til de tidlig modnende pinot noir og chardonnay versus den sent modnende cabernet sauvignon. Bare sammenlign årgangene 2002 og 2000 i disse viktige vinregionene, så ser man at ett område lykkes meget godt (Burgund 2002 og Bordeaux 2000), mens den andre ikke gjør det (Bordeaux 2002 og Burgund 2000).

For øvrig er jeg, i og med at jeg har studert matematikk på universitetet, betatt av det logisk usannsynlige i måten de minst vellykkede årgangene blir beskrevet av de som produserer og selger dem, som ‘gjennomsnittlige’.

At 2005 og 2009 var eksepsjonelle årganger i både Bordeaux og Burgund er hevet over enhver tvil. Det som er bemerkelsesverdig her er at årgangene har fellestrekk i begge regionene. 2005 er preget av markante tanniner i både Bordeaux og Burgund, mens 2009 er nesten farlig lett å like som ung, men jeg har en liten anmerkning til, i hvert fall når det gjelder Burgund, de relativt lave syrenivåene i 2009.

Vi holder oss i Frankrike, og finner misvisende årgangsrenommeer i en stadig mer betydelig vinregion, nemlig Rhônedalen. Det er store forskjeller i naturforhold og ytelse mellom det nordlige og sydlige Rhône, og de to områdene er også avhengig av to så forskjellige druetyper som henholdsvis syrah og grenache.
På grunnlag av mine utførlige smakinger nylig, vil jeg si at 2009 er mye mer vellykket i det nordlige Rhône enn i Syd-Rhône. Det synes imidlertid som om 2009 blir betraktet som en klassisk årgang i Chãteauneuf-du-Pape i syd, alt vesentlig fordi 2009 blir regnet for å være en toppårgang i hele Frankrike.
Ja, og dersom du lurer, så er svaret ja, de er i all stillhet strålende fornøyd med 2010-årgangen, i både Nord- og Syd-Rhône. Men de regner med at de nok må konsentrere seg om å få solgt 2009 først.

Les mer – og få gratis detaljert årgangsguide på www.jancisrobinson.com/articles/a200809033.html

Jancis Robinson

Oversettelse/ Trudi J. Haagensen