Logg inn / Registrer deg

Alkoholen setter grenser

Uten noen som helst dokumentasjon antar jeg at alkoholens virkning er viktigere enn smaken for et flertall av landets vinkonsumenter. At boksvin utgjør mer enn halvparten av vinomsetningen er en naturlig konsekvens av dette. Det betyr imidlertid ikke at smaken er uviktig. Men det innebærer at det viktigste behovet som skal dekkes ikke dreier seg om smak, men om alkoholens mangfoldige virkninger som avslapningsagent, helge- og feriemarkør og sosialt glidemiddel For vinfolk er det omvendt. Alkoholen setter en grense for hvor mye vin man kan smake og drikke. Den representerer en nærmest absolutt fysiologisk grense. Og selv om vinfolk selvfølgelig også kan ha glede av alkoholens virkninger, er den mest av alt en begrensning. Den gjør at man på større smakinger må spytte i stedet for å svelge – noe som gir en ufullstendig sensorisk erfaring av den enkelte vinen. Den setter en grense for hvor mange flasker det har noe for seg å åpne i uformelle private smakinger. Den bidrar rett og slett til at man ikke får smakt like mye vin som man kunne ønske. Av og til funderer jeg på hvordan det ville vært om vin ikke inneholdt alkohol: Tenk hvis vin ga akkurat de samme sensoriske opplevelsene – uten at store inntak førte til mindre skjerpede samtaler og skallebank dagen derpå. Men ville det egentlig vært så bra? Er ikke nettopp alkoholens potensielle trussel mot en klar bevissthet med på å skille vin fra annen drikke? Om de nykomponerte juicene på de nynordiske stjernerestaurantene blir aldri så gode og naturvinaktige, er det helt annerledes å drikke noe som ikke inneholder alkoholens friksjon, den som fører til at man drikker vin langsomt, ja, mer nipper og smaker enn drikker. Grensen bevisstgjør oss om vår begrensede kapasitet. Vi kan ikke drikke alt som kan være interessant, vi tvinges til harde prioriteringer – også uttrykt i devisen "livet er for kort til å drikke dårlig vin". Og derav kommer konsentrasjonen om det som gir de dypeste opplevelsene. Og vi kan ta et stort sprang og generalisere dette til alt menneskelig: Vi har begrensninger, tiden er begrenset, vi må prioritere. Vi kan ikke gjøre alt vi drømmer om, vi må velge. Nils Are Økland