Logg inn / Registrer deg

Fornuft og følelser

 Tilsvar til Arnes leder i siste Vinforum, også publisert på nettet:http://vinforum.no/Artikler/Vinbloggen/Klagenemda

I sin lederartikkel erklærer Arne Ronold meg inhabil. Dessverre er det utelukkende basert på synsing og påstander. La oss heller få fakta på bordet.

Makt skal kritiseres og undersøkes. Og jeg er den første til å ønske velkommen en debatt om habilitet og bindinger i denne lille bransjen vår. Men la den nå i det minste være basert på fakta. Skal noen erklære meg inhabil, må man basere det på noe mer enn synsing og ubekreftede påstander. Kunne du ikke tatt en kjapp telefon for å få luket ut de verste feilene, Arne Ronold? Eller tatt telefonen da jeg ringte deg? Gitt meg et tilsvar eller samtidig imøtegåelse hadde også vært både rettferdig og nødvendig, spesielt med tanke på at det er åtte uker til neste Vinforum utkommer.

Heldigvis er ikke habilitet noe vi trenger å føle om. Enten er man habil, eller så er man det ikke. La oss slå det fast først som sist: Min habilitet er sjekket og dobbeltsjekket helt opp på departementsnivå.

Så hva handler dette om? I Norge finnes en uavhengig nemnd, kalt Nemda for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp. Den er ledet av lagdommer Eyvin Sivertsen, som skal sikre at Vinmonopolet likebehandler importører og tilbydere. De som mener seg feilaktig behandlet av Vinmonopolet skal ha en uavhengig instans å henvende seg til. Frem til 2014 bestod nemda utelukkende av jurister og økonomer. Imidlertid var det et ønske om, og behov for også å inkludere et medlem med vinfaglig bakgrunn. Bransjekunnskap regnes vanligvis som et argument for deltakelse i en nemnd, og ikke mot, slik Ronold vrir det til. Finansklagenemnda, for eksempel, har naturlig nok representanter fra finansnæringen. Elklagenemnda er et annet. Helse- og omsorgsdepartementet spurte meg om å sitte i nemnda. Jeg svarte ja.

Vinforum skriver helt korrekt at  ”hvis dette systemet skal kunne fungere er det viktig at nemda vitterlig er uavhengig.” Så langt er vi enige. Men så tar redaktør en uventet u-sving ved å tolke det til at ”medlemmene kan blant annet ikke ha noen form for bransjetilhørighet”.  At importørene burde være ”meget ubekvem med situasjonen” er en annen uventet (kort)slutning. Dette handler derfor om to ting: Hva Nemnda gjør og ikke gjør. Og ikke minst – hvilket etisk regelverk jeg arbeider etter. Jeg skal besvare begge deler.
Jeg blir stadig overrasket over den mangelfulle kunnskapen om nemndas arbeid i vinbransjen. Mange tror dette er en nemnd FOR Vinmonopolet. Andre mener den arbeider MOT Polet. Ingen av delene er riktige. Regelverket er nedfelt i Forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet. Nemnda skal overse at Vinmonopolet følger dem. Jeg kan altså ikke som nemndsmedlem komme med personlige synsinger om hvilke viner som skal finnes på Polet. Men jeg kan derimot være en motrøst til både importører og Vinmonopolets innspill i klageprosessen. Selv om nemnda som utgangspunkt ikke har adgang til å overprøve Vinmonopolets forretningsmessige skjønn, kan nemnda likevel gripe inn hvis skjønnsutøvelsen har vært klart urimelig eller bygger på et uriktig faktagrunnlag. Da er det nødvendig med bransjekunnskap. Den er jeg bedt om å bringe inn i nemda, og jeg gjør det med glede.

Jeg arbeider etter et svært strengt etisk, selvpålagte regelverk. Jeg omgås ingen importører privat. Jeg mottar ingen gaver. Drar aldri på sponsede turer. Vi betaler reise og opphold selv. Hver gang jeg holder kurs eller skriver, er jeg svært opptatt av å la flere konkurrerende importører være representert. Når jeg mottar vareprøver, er det til konkrete artikler der importørene får forelagt planlagt trykkedato. Det er helt riktig at jeg kan spise lunsj med en vinprodusent. Middag, gaver eller overnatting er uaktuelt. Importører jeg er i kontakt med kan nok bekrefte at jeg er påpasselig til det pedantiske.

Makt skal kritiseres. Men i dette tilfellet er jeg overrasket over hvor lemfeldig Ronold bruker sin.