Importørkrøll

Utenlandske vinprodusenter selger sine viner i Norge via norske importører, og det er i dag 360 importører som har leverandøravtale med Vinmonopolet. Konkurransen mellom importørene er hard, og det gjelder særlig kampen om faste listeføringer i Polets basisutvalg. Slike listeføringer genererer et stort salg og er dermed særdeles lukrative. Det er tre måter å oppnå slike listeføringer på: Enten ved å vinne en av Polets anbudsrunder – her er nåløyet imidlertid trangt – eller ved å lansere en vin på såkalt testsalg – hver importør har én testlanseringsmulighet pr år, og hvis vinen selger tilstrekkelig i en periode på 6 måneder overføres den til en fast plass i listen – eller ved å oppnå tilstrekkelig salg via bestillingslisten, noe som ikke forekommer så ofte. Av og til skifter vinprodusentene importør i Norge. Det kan være fordi de er misfornøyde med salget eller fordi de har fått et bedre tilbud fra annet hold. Et etablert produsentnavn i Norge genererer jo en hyggelig inntekt for importøren, og det er dessverre en del eksempler på «rapping» av agenturer innen bransjen. De fleste overganger fra gammel til ny importør skjer som oftest i ryddige former, men det finnes også eksempler på det motsatte. En av de styggeste sakene var da Johannes Leitz byttet importør fra Record Vinimport (som drives av Kjell Cordtsen) til Red & White for tre år siden. Nå endte denne saken imidlertid med et forlik som ga Cordtsen en betydelig kompensasjon for det arbeidet han hadde lagt ned for å etablere Leitz som en betydelig aktør på det norske markedet. Nå er det imidlertid en ny stygg sak på gang. Igjen er det Cordtsen og en tysk produsent – eller rettere sagt to – som er involvert, men denne gang sitter Cordtsen på den andre siden av gjerdet som overtagende produsent. Man skulle vel tro at han hadde lært noe av saken om Leitz, men det synes ikke å være tilfelle. Cordtsen overtok 1. mars agenturene for Rheinhessen-produsentene Battenfeld-Spanier (BS) og Kühling-Gillot KG), som begge drives av ekteparet Olivier Spanier og Carolin Spanier-Gillot, fra importøren Non Dos. Non Dos, som drives av Fredrik Kolderup og Jørgen Ljøstad, har i over syv år – fra scratch – bygget opp et betydelig salg av vinene fra BS og KG, særlig fra førstnevnte, og hadde en omsetning relatert til disse produsentene på over 11 mill i 2013. Særlig har en basislisteføring av Riesling Estate Trocken fra BS vært viktig, en tidligere anbudsvinner på Polet, med en omsetning på 37 000 flasker i 2013. 1. juli i fjor brukte Non Dos også sin eneste testlansering det året til en tørr riesling fra BS på bag-in-box, som etter seks måneder klarte seg gjennom testperioden med suksess og som derfor ble overført til en fast basislisteføring pr 1. januar 2014. Det økende salget hos disse to tyske produsentene førte også til at Non Dos ønsket å ansette en person for å styrke salget, Olivier Spanier var personlig involvert i valget av denne personen høsten 2013, og ansettelsen fant sted 6. januar. Man skulle derfor tro at alt var vel og bra, men den gang ei. 1. januar 2014, altså samtidig med at bag-in-box-vinen vinner en fast plass i pollisten og fem dager før nyansettelsen, kommer det en epost fra Carolin Spanier-Gillot til Non Dos om at de ønsker å terminere samarbeidet pr 1. mars 2014. Dette kommer som et lyn fra klar himmel på de ansatte i Non Dos. Begrunnelsen hun gir er at dette er «the result of a strategic review we have conducted to reorganise the distribution into the Nordic region». Etter en del frem og tilbake angående en mulig fortsettelse av samarbeidet, komme så den endelige oppsigelsen 29. januar. Begrunnelsen var nå endret til at BS/KG var misfornøyde med salget av enkelte viner, noe som kom svært overraskende på Non Dos. Oppsigelsen gjaldt fremdeles pr 1. mars, noe som i praksis ga Non Dos en oppsigelsestid på én måned. Vanlig praksis er betydelig lengre. Vanlig praksis er også at overtagende importør betaler en kompensasjon for overtagelsen, uansett bakgrunnen for overtagelsen, noe Cordtsen imidlertid har nektet, med den begrunnelsen at han ikke har vært aktiv for å kapre agenturet. Dermed sitter han i praksis og skummer fløten av et salg Non Dos har opparbeidet gjennom mer enn syv år. Jeg tror de fleste vil anse dette som høyst urimelig. Videre er det vanlig praksis at overtagende importør også kjøper ut eksisterende varelager, noe Cordtsen også har nektet. Også BS/KG har nektet å ta tilbake de lagerførte vinene, med unntak av toppvinene, de såkalte gg-ene. Dermed sitter Non Dos igjen med et ikke ubetydelig lager av viner listeført i bestillingsutvalget. På toppen av dette har Cordtsen nå listeført flere av de samme vinene i ny årgang til lavere priser, noe som ikke akkurat gjør det lettere å bli kvitt det gamle lageret. Cordtsen har altså foreløpig valgt å holde seg helt utenfor den diskusjonen som nå finner sted mellom advokatene til henholdsvis Non Dos og BS/KG. Non Dos har holdt tilbake fakturaer tilsvarende ca NOK 700 000 og har fremmet et krav om kompensasjon fra tyskerne på NOK 1,6 mill, et beløp tyskerne avviser som «absurd». Der står saken. I mine øyne er fremferden til Cordtsen og tyskerne i denne saken ikke bare uanstendig, men direkte nederdrektig. Cordtsen vant mye sympati i bransjen i forbindelse med saken om Leitz. Den sympatien har han mistet nå. Arne Ronold