Logg inn / Registrer deg

Tvilsomme testviner

Som tidligere nevnt har norske vinimportører tre muligheter for å skaffe seg en fast listeføring i Polets basisutvalg. En av dem er lansering av vin på såkalt testsalg. Selger en slik testvin tilstrekkelig innen sitt «segment» i en periode på seks måneder, blir den fast listeført. Hittil har hver importør hatt én slik testmulighet per år, og det er derfor snakk om et betydelig antall vinmerker som lanseres via denne ordningen. Noen av disse testlanseringene virker i utgangspunktet å være fornuftige, og de synes ved lanseringstidspunktet å kunne ha en realistisk mulighet for å klare testkravet, mens andre virker å være helt håpløse valg uten nubbetjangs til å komme inn i varmen. De siste par år har tendensen vært flere og flere testlanseringer i sistnevnte kategori. Her følger fem eksempler fra årets julislipp: 1) Espumante Brut 130, Casa Valduga, Brasil, #98004, kr 199,80. 70 % chardonnay og 30 % pinot noir, flaskegjæret som en champagne og modnet 36 måneder på bunnfallet. Det har vært lite brasiliansk vin å få i Norge, og årsaken er at kvaliteten på produktene er så som så grunnet et varmt og fuktig klima. Da hjelper det ikke at man til en musserende vin bruker samme druesorter som i Champagne, samme fremstillingsteknikk og lang lagring på bunnfallet. Kvaliteten er og blir ordinær, og til kr 200 per flaske må dette være en av tidenes mest håpløse testlanseringer. 2) Espiritu de Chile Gewürztraminer Sémillon, Aresti Wine, Chile, #16167, 300 cl kr 349,90. Ueiket hvit bag-in-box med 14 g/l restsukker. Sémillon dyrkes det en del av i Chile, men avlingene er generelt svært høye, kvaliteten tilsvarende lav, og man ser lite chilensk vin av denne druesorten på eksportmarkedene. Enkel og lett søtlig vin med lite konsentrasjon og sviende og klissen finish. Et lite tiltalende produkt, og en nær sagt hvilken som helst tysk hvitvin med samme sødmenivå er langt å foretrekke. 3) Gavi 2013, Soc. Agr. La Bollina, Piemonte, Italia, #16424, kr 130,40 Ueiket, hvit og tørr piemontevin. I utgangspunktet ikke den dårligste Gavi, men problemet med denne appellasjonen er generelt enkle og karakterløse viner. Når den da konkurrerer i samme prissegment som de rimeligste alsacevinene, enkle tyske rieslinger og de billigste hvite burgunderne, ja da er sjansen for suksess heller liten. 4) Il Pumo Negroamaro 2013, Cantine San Marzano, Puglia, Italia, #16420, kr 117. Ueiket rød pugliavin med 9 g/l restsukker. Her har importøren åpenbart tatt mål av seg til å lansere en rødvin i stil med Norges bestselger Doppio Passo, altså en enkel rød pugliavin med merkbar restsødme. Problemet her er at i dette segmentet trengs det svært høye salgstall for å få suksess, og nåløyet for å komme inn er dermed trangt. 5) Red Moscato, Cheste Agraria, Valencia, Spania, #15979, kr 90. 70 % moscatel og 30 % garnacha. 70 g/l restsukker. I utgangspunktet en av de verste vinene jeg kan huske å ha smakt. Det sier en del. Og hva importøren har tenkt med denne er ikke godt å si. Hvilken kundegruppe henvender den seg til? Og hvilken mat er den tenkt å matche? Nei, også denne kandiderer til betegnelsen tidenes mest håpløse testlansering. En ting er at jeg irriterer meg over å måtte bruke tid på å smake meg gjennom slike produkter når de lanseres. Noe annet er at de tar opp plass som kunne vært benyttet til andre og mer fornuftige viner. Hermed en oppfordring til importørene om å gjøre skikkelige markedsanalyser før de velger ut sine testviner. Det vil både de og markedet være tjent med.