Lesere av Vinforum som fikk med seg testen av californisk cabernet i forrige nummer og som blar til testen av australsk shiraz på side 38 i dette nummer, kan lett forledes til å tro at vi i Vinforums redaksjon er forutinntatt negative til viner fra Den nye Verden. Det er bare delvis riktig. Det finnes høyverdige produkter fra både California og Australia, men det er langt mellom de gode kjøpene. Problemet i California er et usedvanlig kjøpesterkt hjemmemarked som driver prisene til himmels, mens problemet i Australia er en ekstrem grad av kommersialisering hvor begreper som salg, økonomisk vekst og profittmaksimering synes å være de store produsentenes primære målsetting. Mens vinproduksjonen i mange andre land er svært diversifisert, med en betydelig andel mindre produsenter - ofte familiebruk - er den australske produksjonen i langt høyere grad industrialisert. De fire store børsnoterte selskapene Southcorp, Orlando, BRL Hardy og Mildara Blass har gjennom oppkjøp og fusjoner på 80- og 90-tallet satt seg på en markedsandel på tilsammen i overkant av 80%. Blant disse fire er det åpenbart markedsføring, salg og fornøyde aksjonærer som teller mest. Og kvaliteten trenger ikke nødvendigvis være god for å sikre salget. Den britiske vinskribenten Robert Joseph uttrykte det nylig slik: «Whatever you are selling today - doesnÕt matter if you are selling toilet paper or oranges or whatever - you are in show business. Wine has got to be made sexy É quality doesnÕt matter; and unfortunately IÕve tasted enough of the succesful Gallo wines at the bottom end of the scale to agree one hundred percent with that». Hvordan får man til en vellykket markedsføring? Svaret ligger i suksessrike merkenavn som f.eks. Bin 65. På forespørsel om hensikten med et slikt - meningsløst - navn svarte PR-sjefen hos Southcorp nylig at dette var en tilsiktet tilsløring: «The secret of strong branding is to prevent consumers from completely understanding your brand».