Det har i løpet av de siste årene pågått en konsolidering av nettsteder om vin. De store har blitt større, og det er i dag tre omfattende nettsteder som dekker vin over nær sagt hele verden: The Wine Advocate (Robert Parker), Jancis Robinsen.com og Vinous (Antonio Galloni). Disse har ansatt en rekke medarbeidere, noe som også har betydd at andre nettsteder (Steven Tanzer, Jeb Dunnuck, Neal Martin) er slukt. Men også noen av de stedene som har forblitt uavhengige sliter på ulike måter. Gründerentusiasmen møter hverdagen.Brad Bakers nettsted The Champagne Warrior (www.champagnewarrior.com) har ikke kommet med nytt nummer siden juni 2014, og også før den tid var det flere år med få utgivelser. I forbindelse med at jeg sa opp abonnementet har jeg fått mail fra Baker om at han forbereder et slags «comeback», noe jeg synes er flott. Han la mye arbeid i dette spesialtidsskriftet for Champagne, og jeg synes særlig han skal ha ros for ordentlig rapporterende journalistikk – ikke bare smaksnotater eller ukritiske referater fra samtaler eller promosjonsmateriell. Det er ikke egentlig så interessant hvorfor Baker har slitt, men det er snarere interessant som eksempel på hvor krevende det er å holde i gang et tidsskrift alene.Peter Liems The Champagne Guide (www.champagneguide.net) er Bakers konkurrent, og det er ikke like tydelig at han har problemer. Han har valgt et annet konsept med produsentpresentasjoner som «regelmessig» oppdateres, slik at hans nettsted hele tiden ser fint ut på overflaten. Skraper man litt under overflaten, for eksempel gjennom å skulle interessere seg for om Liem har lagt ut smaksnotater på anerkjente produsenter i toppårganger som 2008, finner man masse hull. I min bok synes jeg dette er for lite oppdateringer, noe som nok har sammenheng med at Liems siste bok handlet om Sherry, ikke Champagne.For John Livingstone-Learmonths drinkrhone.com (www.drinkrhone.com/) har det naturligvis vært et problem at han selv har vært syk og ikke kunnet reise for å smake vin. Dette har blitt forsøkt kompensert med vikar, noe som naturligvis ikke er det samme.Jeg fortsetter ikke som abonnent av Bill Nansons The Burgundy Report (www.burgundy-report.com). Nanson har holdt på ett år, men jeg synes det er spinkle greier. Han var forsinket med alle de elleve numrene utover året, og igjen synes jeg ikke det smaker like mye som det koster. Han greier rett og slett ikke å utnytte smakningene og besøkene sine til å lage fyldige nok notater og reportasjer. Nanson har imidlertid sitt eget ståsted og har vært et velkomment tilskudd til burgunderskribentene. Jeg tror han burde greie jobben bedre.Jeg vet ikke om det stemmer at David Schildknecht sluttet hos The Wine Advocate fordi han ikke leverte sine reportasjer raskt nok, men dette har blitt hevdet i diskusjonsgrupper og jeg kan ikke se at det er blitt dementert.Det er krevende å holde gående nettsteder om vin. På Vinforums vinturer har vi spøkt om at «it’s a tough job, but somebody’s got to do it». Men det er nok mindre spøk i dette utsagnet enn man skulle tro. Et vinbesøk er et samspill mellom å sanse smaker og kommunisere med vinprodusenten. Det er komplekst å utøve der og da, og alle inntrykkene festes ikke ordentlig på papir før en god stund etterpå. Helst bør de nok ned på papiret samme dag, men da må sen ettermiddag og kveld brukes. Det er rett og slett krevende å lage gode nettsteder om vin. Det er nok også en viktig grunn til etableringen av store nettsteder med mange medarbeidere.