Den store saken i vinverdenen har en stund vært salget av Robert Parkers The Wine Advocate til asiatiske interesser. Den lille saken dukket opp midt i februar, at Parkers nærmeste medarbeider Antonio Galloni bryter ut og etablerer et eget nettsted (antoniogalloni.com). Hvor liten denne saken egentlig er, diskuteres akkurat nå. Mange, muligens også Robert Parker, har sett på Galloni som Parkers arvtager, som den som skulle overta The Wine Advocate. Det er tidlig å si hva Gallonis nye webtjeneste vil innebære. At han vil starte ut med oppmerksomhet rundt de områdene han dekket i The Wine Advocate, Italia, Champagne, Burgund og California, er annonsert og å forvente. Han skal også satse på nye tekniske løsninger, sikkert en del videoer som han laget for Parker, blant annet intervjuer med vinprodusenter. Men det er ingen tvil om at Galloni er ambisiøs, og han kommer nok til å utvikle sine tjenester videre dersom han lykkes. Det er vanskelig å tenke seg at han ikke kommer til å dekke Bordeaux, med mindre han har inngått en avtale med Parker om at publikasjonene deres skal være komplementære. Spekulasjonene dreier seg mye om relasjonene til nettopp Parker. Parker har gått ut offentlig etter bruddet og snakket pent om Galloni, om hvordan han plukket opp Galloni som hadde vist seg som en lovende vinskribent gjennom webbladet Piedmonte Report. Det skrives også om at Galloni var interessert i å kjøpe The Wine Advocate av Parker, men at asiatiske interesser bød for mye. Forholdet mellom Parker og Galloni har definitivt blitt satt på prøve. Parker gikk for en stund siden til sak mot Galloni for å ha reist til Sonoma i California på The Wine Advocates regning, og så nektet å levere produktet. Men partene er blitt enige, og vi skal ikke se bort fra at de kan komme til å samarbeide også i fremtiden. De fleste er enige om at The Wine Advocate nå skal profileres i Asia, rettet inn mot det økende vinkonsumet som har fulgt med levestandardveksten. De nye eierne vil forsøke å tjene penger på The Wine Advocate, og at utviklingen av bladet både vil bli preget av asiatisk orientering og bred dekning av vin. The Wine Advocate som spesialistblad for franske viner er for lengst en saga blott. Galloni har åpenbart mange støttespillere i USA, og det er flere som mener at hans utgang av The Wine Advocate svekker Parkers operasjoner vesentlig. Flere har sagt at de heller vil være abonnenter hos Galloni enn hos Parker. Jeg er selv meget skeptisk til Galloni etter å ha fulgt ham gjennom mange år, helt fra første nummer av Piedmonte Report. Han skriver med autoritet, men jeg har funnet ut at det er svært vanskelig å skjønne ut fra smaksnotatene hans hva slags stil en vin er laget i. Han er positiv til alle typer vin, og – som Clive Coates (The Vine) før ham – synes å gi poenger som følger tradisjonelle kvalitetshierarkier. Han er kanskje den vinskribenten i de siste årene som har gitt de høyeste poengsummene. Det er ikke uvanlig med Galloni-vurderinger tett opp mot 100 poeng. Han er produsentenes favoritt. Robert Parkers sentrale rolle i vinverdenen er med andre ord i ferd med å ebbe ut. Han er eldre, og han har solgt ut store deler av eierskapet sitt. Han kommer til å fortsette å ha innflytelse, og den kan godt komme til å øke i Asia og få store markedsmessige konsekvenser. Men den sterke posisjonen hans i blant annet Europa, der hans vurderinger av Bordeauxvin ble regnet for etableringen av en fast kvalitetsstandard, er for lengst på hell. Både The Wine Advocate og Gallonis nye publikasjon – som vi vet lite om ennå – ser ut til å bli rettet inn mer mot massemarkeder og mindre mot tungt vininteresserte. Jeg sitter med et inntrykk av at de begge følger i fotsporene til Wine Spectator, det store, “glossy” amerikanske vinbladet som i alle år har henvendt seg til nokså uinnvidde vinmennesker. Det er det som utgjør det store markedet, de som bare er litt interessert i vin, de som er ute etter at det er andre enn dem selv om definerer om de har gjort gode kjøp eller ikke. Knut Sogner