Regionen Chablis hører offisielt inn under Burgund, men ligger atskilt fra Sentral-Burgund et par timers kjøring fra Dijon mot Paris. Regionen er kjøligere enn Sentral-Burgund, og selv om druesorten er den samme som for hvite sentralburgundere – chardonnay – er vinstilen generelt slankere og syrligere. Kvalitetshierarkiet i Chablis omfatter fire nivåer, hvorav AOC Chablis, eller kommunevinene om man vil, er den suverent største med sine drøye 3200 ha, mens nivået over – Premier Cru – omfatter ca 776 ha. Området Chablis er kjent for sine distinkt mineralske hvitviner med uttalt terroirpreg fra et kalkholdig jordsmonn som går under betegnelsen Kimmeridge, oppkalt etter en liten landsby syd i England hvor det finnes samme type jordsmonn. Geologien i Chablis er imidlertid komplisert, og andre typer jordsmonn, bl.a. en type kalt Portlandian, finnes også i deler av regionen. Vinene herfra skal i teorien klassifiseres på laveste nivå i hierarkiet, Petit Chablis, mens viner fra kimmeridgekalk i prinsippet skal være forbeholdt de tre øvrige appellasjonene i regionen og klassifiseres som AOC Chablis, AOC Chablis Premier Cru eller AOC Chablis Grand Cru. Et nærmere studie av jordsmonnet i Chablis viser imidlertid at det også produseres mange kommuneviner fra jord som egentlig burde vært klassifisert som Petit Chablis, men på nivå Premier Cru og Grand Cru er det utelukkende snakk om Kimmeridge jord. De lovmessige kravene til AOC Chablis Premier Cru er en naturlig alkoholgehalt på minimum 10,5 % og en maksimal avkastning på 58 hl/ha. Det er totalt 40 vinmarker klassifisert som Premier Cru, men for oversiktlighetens skyld har man valgt å definere de 17 mest kjente vinmarkene som såkalt «samlende marker», hvor viner fra mindre kjente nabovinmarker kan selges under det mer kjente navnet. For eksempel kan Butteaux og Forêts selges som Montmains, og l’Homme Mort og Vaulorent kan selges som Fourchaume. Klimautviklingen de senere årene har gjort at vårfrost er et mindre problem enn tilfellet var tidligere, og dagens klima kombinert med hyppig bruk av kunstgjødsel på 70- og 80-tallet har gjort at syrenivået i mange viner er lavere enn tidligere. Dyktige vindyrkere som lager chablis av begrensede avlinger uten bruk av kunstgjødsel, lager imidlertid fremdeles det som er prototypen på god chablis: Syrlige, stramme og mineralske viner med god holdbarhet. Årgang 2010 kan betegnes som en klassisk årgang for Chablis, med relativt kjølige temperaturer i modningsfasen og godt med sol frem mot innhøstingen. Avlingene var generelt lave, og årgangen har frembrakt svært regionaltypiske viner med god konsentrasjon og fine syrenivåer. Vi har denne gangen valgt å se på Polets utvalg av Chablis Premier Cru årgang 2010. Av totalt 26 chablis premier cru fra årgang 2010 fant panelet å kunne gi topp scorte til syv viner, og en anbefaling av ytterligere ti. Kun fem viner ble vurdert som under pari. Det generelle inntrykket var at årgangen har frembragt distinkt syrlige, mineralske og attraktive viner, og det eneste aber er at mange av de beste vinene trenger ytterligere noen års lagring for å vise seg fra sin beste side. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.