Velkommen til vår nye nettside! Vi oppdaterer kontinuerlig med rettelser og ny funksjonalitet. Finner du feil eller har kommentarer? Kontakt: web@vinforum.no
Vinforum tester Chianti Classico

Artikler

Vinforum tester Chianti Classico


Publisert:

9. oktober 2013

Sist endret:

3. april 2025

Navnet Chianti eksisterte ifølge skriftlige kilder allerede på1300-tallet, og området ble en av Europas første vinappellasjonerda storhertug Cosimo III 1716 laget en vinlov som bl.a. sattegeografiske grenser for det som den gang var regnet so...

Navnet Chianti eksisterte ifølge skriftlige kilder allerede på 1300-tallet, og området ble en av Europas første vinappellasjoner da storhertug Cosimo III 1716 laget en vinlov som bl.a. satte geografiske grenser for det som den gang var regnet som Toscanas fire beste vinområder, deriblant altså Chianti. I dag er appellasjonen Chianti vesentlig større, og den opprinelige sonen fra 1716 svarer i dag omtrent til appellasjonen Chianti Classico som er skilt ut som en egen DOCG. Classicodelen strekker seg fra Firenze ned mot Siena og omfatter et areal på ca 70 000 ha, hvorav 7 100 ha er rene vinmarker. Områdets høyeste profil, Monti del Chianti, strekker seg til 892 moh., og vinen dyrkes fra 90 til 650 m med overvekt rundt 200-400 m. Barone Ricasolis chiantiformel fra midten av 1800-tallet var lenge en mal for lovverket i området, noe som betydde en viss dominans av sangiovese, men med tildels betydelige innslag av andre lokale blå druer som canaiolo og colorino og grønne druer som trebbiano toscano og malvasia. Siden Chianti Classico ble opphøyd til DOCG-status i 1984 har man imidlertid gradvis endret lovverket, andelen sangiovese har blitt økt slik at vinene i dag kan fremstilles av 100 % sangiovese, og de grønne druene er gradvis blitt faset ut og kan ikke lenger benyttes. I dag sier loven 80-100% sangiovese og 0-20% andre druer, som i tillegg til lokale sorter også omfatter cabernet og merlot. Sangiovese er altså den klart viktigste druen for Chianti, og i tillegg til å være Toscanas hoveddrue er den også Italias mest plantede blå druesort. Navnet skal angivelig stamme fra «Sangie di Giove», som betyr «Jupiters blod». Den menes å ha vært dyrket i området helt tilbake under etruskerne for 2000-3000 år siden, men de første skriftlige vitnesbyrd om sangiovese stammer fra sent i renessansen. Nyere DNA-forsking har imidlertid avdekket at sangiovese etter alt å dømme er en krysning mellom en annen lokal toscansk druesort, ciliegiolo, og calabrese montenuovo, som nesten ikke dyrkes lenger, men som er funnet i en vinmark i Campania og som antagelig har sin opprinnelse i Calabria. Sangiovese har som pinot noir den egenskapen at den muterer lett, og det finnes derfor en rekke ulike kloner av druesorten, antagelig ca 300-600. I tiden etter andre verdenskrig og frem til rundt 1980 var det kvantitet som sto i fokus, og mange vinmarker ble i denne perioden plantet med høytavlende kloner av sangiovese. Forskningsprosjektet Chianti 2000 som startet på 1980-tallet har bl.a. fokusert på å identifisere de kvalitativt beste klonene av sangiovese, de som gir mye farge, mye sukker og lave avlinger, og de senere årene har nyplantinger av slike kloner gjort mye for kvaliteten av sangiovesevinene fra Toscana. Fra å være relativt lyse viner med moderat alkoholinnhold, er vinene i dag ofte svært mørke, og 14 % alkohol er ikke lenger noe særsyn for de beste vinene. Jancis Robinson skrev for en del år siden om sangiovese at «The exact flavour varies enormously, but usually has at least a hint of something very earthily rural, perhaps even suggestive of farmyards. Acidity is noticeably high, extract is fairly low, alcohol is moderate, there is not a hint of sweetness, and tannin can often be quite marked.» Bortsett fra at alkoholgehalten i dag altså ofte er høyere enn tidligere er aromabildet uforandret, og på sitt beste gir sangiovese strukturerte, raffinerte og komplekse viner der kirsebær utgjør et sentralt aromatisk element. Duften kan imidlertid lett overdøves av for mye eik eller av innblanding av aromatiske druesorter som cabernet eller merlot. I den delen av Chianti Classico som ligger nærmest Siena finner man ofte også et karakteristisk aromatisk innslag av tobakk i vinene. Vi har denne gangen valgt å se på Chianti Classico årgang 2009 og yngre, altså Normale og ikke Riserva. Seks år er gått siden sist Vinforum testet viner fra Chianti Classico, og resultatet er denne gangen betydelig mer oppløftende enn i 2007. Av totalt 36 viner får 19 panelets anbefaling, og av disse får hele 7 viner topp score. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.

Bli abonnent!

Du må være innlogget for å fortsette å lese. Abonnenter har tilgang til masse gode artikler, vår vindatabase med over 42000 smaksnotater, og mottar 5 magasiner i postkassen årlig.

Våre abonnementer koster fra 89 kr i måneden eller 990 kr i året og kan betales med Vipps! Du kan også velge tilleggsabonnement for notater fra polets spesialslipp.

Siste artikler

Les våre nyeste artikler