Haut-Médoc var den delen av Bordeaux som fikk størst oppmerksomhet da klassifikasjonen av 1855 over de beste rødvinene skulle lages i forbindelse med verdensutstillingen i Paris samme året. Kun én vin utenfor Haut-Médoc – Ch. Haut-Brion – fikk plass på listen, og ingen viner fra det nordlige Médoc eller fra østsiden av Gironde, det være seg fra Saint-Emilion eller Pomerol, fikk plass på listen. Haut-Médoc omfatter i dag appellasjonen av samme navn, samt de mindre appellasjonene Margaux, Moulis, Listrac, Saint-Julien, Pauillac og Saint-Estèphe, der Margaux, Saint-Julien, Pauillac og Saint-Estèphe har det høyeste renommé i kraft av sine mange klassifiserte slott. De røde vinene ble inndelt i fem klasser i 1855, med Ch. Lafite, Ch. Margaux, Ch. Latour og Ch. Haut-Brion på topp, og listen har stått uforandret siden, med ett enkelt unntak: Via et dekret fra det franske landbruksdepartementet ble Ch. Mouton-Rothschild i 1973 opphøyd fra sin plass øverst i 2. cru til 1. cru. Klassifikasjonen har helt siden 1855 vært emne for atskillge diskusjoner. Kritikerne hevder at det er urimelig at et renommé basert på priser for mer enn 150 år siden kan være relevant i dag, mens forsvarerne argumenterer med at klassifikasjonen i virkeligheten reflekterer eiendommenes terroir. Et nærmere studie av jordsmonnsforholdene i Haut-Médoc viser at terroirargumentasjonen i det minste har noe for seg. Jordsmonnet i området består av ulike typer avleiringer fra istiden. De eldste avleiringene kalles günz og består av grov grus, og det er de delene av Haut-Médoc som domineres av günz og ikke forstyrres av andre jordtyper som har det beste utgangspunkt for å frembringe kvalitetsviner, i kraft av god drenering og karrig jord. Særlig er dreneringsevnen viktig, og mange eiendommer med mindre andeler av günz har i nyere tid etablert egne dreneringssystemer i den hensikt å øke vinkvaliteten. Utover vinene med betegnelsen Grand Cru Classé fra 1855 har Haut-Médoc (og Médoc) også en klassifisering av mindre anerkjente slott, Cru Bourgeois. Denne så dagens lys i 1932 og ble revidert i 1978, men hadde ingen egentlig kvalitativ betydning, da betegnelse i realiteten kun betydde at eiendommen var medlem av foreningen Syndicat des Crus Bourgeois. Men en ny og kraftig revidert utgave som trådte i kraft fra og med årgang 2008 har endret systemet, og det er innført kvalitative kriterier, inkludert en prøvesmaking av profesjonell og uavhengige smaker, slik at man i dag kan ha en viss forventning om god kvalitet om man kjøper en flaske med betegnelsen Cru Bourgeois. Blant de nyere årgangene er 2009 regnet som et toppår med fyldige og rike viner, mens 2008 kjennetegnes ved en svært lang vekstsesong som på sitt beste har frembrakt strukturerte viner med kjølig frukt og godt lagringspotensial. Årgang 2007 er nok den svakeste av de nyere årgangene, med begrenset holdbarhet – sett i bordeauperspektiv – mens 2006 har gitt svært tanninrike viner og 2005 må regnes som et toppår på nivå med 2009. Av de eldre årgangene er 2002 og 2004 regnet som middels, men hederlige, den varme årgang 2003 ga viner med lave syrenivåer, årgang 2001 kan karakteriseres som god og årgang 2000 kan betegnes som nok en toppårgang. Vinprisene på de beste vinene fra Haut-Médoc har skutt til himmels de senere årene, men ser man bort fra de 20-30 slottene som leder prisgaloppen, kan det være mye bra å hente i sjiktet under disse. Vi har derfor denne gangen valgt å se på Polets utvalg av rødviner fra Haut-Médoc under kr 400. Polets utvalg fra Haut-Médoc under kr 400 omfatter i dag 37 viner. Panelet fant å kunne gi topp score til fire viner, og en anbefaling av ytterligere 12. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.