Regionen Marche befinner seg sentralt på Italias østkyst ut mot Adriaterhavet, mellom Emilia-Romagna mot nord og Abruzzo mot syd. Mot vest grenser regionen mot Umbria og Toscana, og her utgjør fjellkjeden Appenninnene en naturlig «ryggrad». Landskapet er karakterisert ved mange parallelle øst-vestløpende kløfter og elver, hvor elveavleiringer har skapt lange og fruktbare terrasseflater. Den flate kystlinje brytes av Monte Conero, som troner ved provinshovedstaden Ancona. Det er kjøligere i området nord for Monte Conero, som er utsatt for vindene fra nordøst, mens klimaet syd for fjellet er mildere og fuktigere. Fjellområdene har snø og lave temperaturer om vinteren og generelt en del nedbør, mens kystklimaet er tørrere og med mindre temperatursvingninger. Selv om det er plantet flere hektar med sangiovese, er det ingen tvil om at druesorten verdicchio bianco (som regel bare kalt verdicchio) er Marches ubestridte stolthet. Dels er den hovedsort i omtrent halvparten av all kvalitetsvin i regionen, dels er det i denne regionen at den generelt skaper de beste viner. Som verdicchio møter man den generelt ikke utenfor Marche, men studier har påvist at den er identisk med Venetos trebbiano di soave og trebbiano di lugano. Kildene er ikke samstemte om når verdicchio første gang ble registrert i Marche, men dens navn er i hvert fall å finne i et offentlig dokument fra 1569. Navnet kommer av det italienske verde, det vil si grønn. Selv i fullmoden tilstand har verdicchio nemlig et umiskjennelig grønt skjær, og likeledes har den ferdige vin nesten alltid en klar grønnlig tone. Druesorten er dessuten karakterisert ved et relativt høyt syrenivå, som gir verdicchiovinene en for sentralitalienske hvitviner sjelden opplevd friskhet. Duften er i de gode eksemplarer intens, med innslag av tropefrukt og anis. Den er relativt hardfør og yter naturlig et høyt utbytte. Verdicchio har i tillegg tykk skall, og ved pressingen er det vanlig at man får med litt fenoler, noe som gir vinene et karakteristisk streif av bitterhet i finish. Endrueviner av verdicchio finner vi først og fremst i DOC Verdicchio dei Castelli di Jesi og i DOC Verdicchio di Matelica, men kan også forekomme i DOC Esino. Verdicchio dei Castelli di Jesi ble tidligere i år skilt ut som en egen DOCG, og samme status er også riservavinene fra Verdicchio di Matelica ventet å få. Vinområdet Verdicchio dei Castelli di Jesi befinner seg vest for byen Jesi i den nordlige del av Marche ca. midtveis mellom kysten og grensen til Umbria. Stort sett hele området på snaut 3 000 ha befinner seg i Anconaprovinsen, så nær som en ganske liten del mot syd som strekker seg inn i Macerataprovinsen. Classicodelen er omfattende og dekker omtrent de sydligste 2/3 av området. Fra slutten av 1950-tallet og langt inn i 1980-årene var Verdicchio di Castelli di Jesi uløselig forbundet med de karakteristiske grønne amforaflaskene med en form inspirert av de gamle greske og romerske leirkrukker av samme navn, brukt til blant annet vintransport. Det var storprodusenten Fazi Battaglia som i 1954 fikk designet denne flasken, og i årene etter overtok andre produsenter ideen i et slikt omfang at flaskeform og vintype nærmest ble uatskillelige. Den unike og lett gjenkjennelige flasken som i høy grad var med til å gi vinen et markant markedsmessig løft, ble siden et problem. Verdicchio var ikke uten grunn blitt identisk med en billig, lett og som regel relativt intetsigende vin, og salget var synkende. Produsenter som i stigende grad ønsket å produsere vin av høy kvalitet, hadde vanskelig for å slippe unna det «turistvinimage» som klebet til amforaflasken. Derfor fulgte det en omfattende utskifting av flaskeformene med den kvalitetsrevolusjon som tok sin begynnelse for 10-15 år siden. I dag er det nesten utelukkende produsentenes standardverdicchio som kommer på amforaflasker. De fleste verdicchioviner har i dag nådd et nivå som de fleste ville ha forsverget for 20 år siden, og vinen fremheves i dag av mange som en av landets beste hvitviner på en italiensk druesort. I sine beste utgaver er Verdicchio dei Castelli di Jesi en aromatisk, karakterfull og fyldig vin med et relativt høyt syrenivå, karakteristiske aromaer av tropefrukt og anis og en lett bitter finish. Vinene har typisk en lys, grønnlig fargetone, men frukten og strukturen er ofte fyldigere enn dette skulle tilsi. Verdicchio dei Castelli di Jesi er for langt størstedelens vedkommende laget uten fatlagring og beregnet til å bli drukket 1-2 år fra høståret, siden vinens styrke er dens friskhet og spenstige struktur. Flere av toppvinene kan holde seg aldeles utmerket i 5 år eller mer, og visse viner – for eksempel Villa Buccis Riserva – kan med alderen utvikle en fornem mineralitet og kompleksitet. Generelt tilfører alderen dog ikke så mye at det desidert kan anbefales å lagre Verdicchio. Stilmessig kan man også skille mellom de som lager verdicchio uten malolaktisk gjæring (f.eks. Sartarelli) og de som lager verdicchio med malo (f.eks. Bucci). Sistnevnte viner blir mindre syrlige, fyldigere og rundere i stilen. Verdicchio di Matelica er Verdicchio dei Castelli di Jesis mindre og litt bortgjemte søstervin. I dette lille område (snaut 300 ha) rundt byen Matelica sydvest for Castelli di Jesi-området har man ikke opplevd det samme kommersielle eventyr og derfor ført en noe mer tilbaketrukket tilværelse. Kvalitetsmessig står vinene herfra imidlertid på ingen måte tilbake for jesivinene, men med kun et titalls antall produsenter er det ikke så mange av dem. Verdicchios lysegrønne farge, høye syre og lett bitre streif fornekter seg ikke, men i de høyereliggende (300-500 moh.) og mer leire-, mineral- og kalkholdige vinmarker rundt Matelica får vinene typisk et renere, friskere og strammere uttrykk. Marches eneste nord-sydgående dalføre er her i «innlandet» beskyttet av fjell, og klimaet er mer kontinentalt, med større forskjell mellom dag- og nattetemperaturer. Høsten ligger typisk 7-10 dager senere enn i Verdicchio dei Castelli di Jesi. Det gir i de beste viner en mineralsk og «kjølig» frukt i aromabildet. Som helt unge er de ofte noe mindre uttrykksfulle enn jesivinene, men med litt alder kan de utvikle en eleganse av klassisk snitt, og for eksempel La Monacescas viner klarer fem års alder eller mer uten problemer. Av Polets totalt 14 verdicchioviner fikk fire topp score og ytterligere syv ble anbefalt. Ingen viner ble vurdert som under pari. Det er sjelden kost i Vinforums vintester. Marches verdicchioviner er utvilsomt noen av Italias mest interessante tørre hvitviner. Best ut kom Podium Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico Superiore 2006 fra Garofoli og Verdicchio di Matelica 2008 fra La Monacesca. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i sidemenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.