Nord-Rhône utgjør kun ca 3 % av vinmarkarealet av Rhône, og blant områdets fem rødvinsappellasjoner er det Crozes-Hermitage (1514 ha) og Saint-Joseph (1082 ha) som dominerer produksjonen. Like fullt er det de tre små appellasjonene Cornas (125 ha), Côte-Rôtie (264 ha) og Hermitage (136 ha) som dominerer rent kvalitativt og som oppnår priser som plasserer dem blant Frankrikes ypperste viner. Felles for dem er skrint, granittholdig jordsmonn med god drenering, bratte åssidevinmarker (som danner en naturlig geografisk avgrensing for appellasjonene) og god soleksponering. Druesorten i Nord-Rhône er syrah, og selv om det i alle appellasjonene unntatt Cornas er tillatt å blande inn små mengder grønne druer, er dette en mulighet som stort sett kun enkelte produsenter i Côte-Rôtie benytter seg av. Vinstilen er kjøttfulle, aromatiske og rike viner, generelt med god holdbarhet bortsett kanskje fra de enkleste vinene fra Crozes-Hermitage. Historisk er det nok Hermitage som har hatt det største ry, men i nyere tid har Côte-Rôtie oppnådd minst like høy status, ikke minst grunnet Guigals enkeltmarksviner La Landonne, La Mouline og La Turque som jevnlig oppnår høy score hos toneangivende vinskribenter. Stilmessig gir Côte-Rôtie de mest raffinerte, aromatiske og elegante viner med et karakteristisk innslag av modent fuglevilt («rypeblod») på duft, Hermitage gir gjerne litt rikere viner (historisk omtalt som «Frankrikes mandigste viner») med en mineralsk tone på duft, mens vinene fra Cornas karakteriseres ved en distinkt og barsk tanninstruktur, noe som nok har bidratt til å gi denne appellasjonen litt mindre status enn de to andre. I favør av Cornas bør imidlertid nevnes en meget stor andel av gamle vinstokker (opp mot hundre år), noe som definitivt bidrar til kvaliteten i flere av toppvinene. Saint-Joseph strekker seg fra Cornas i syd og helt opp til Condrieu i nord. Området omfatter 26 kommuner i et langstrakt, kupert terreng på vestsiden av Rhôneelven, og vinstilen varierer naturlig nok over så vidt store avstander. I nord får mange av vinene noen av de samme «ville» aromaene som i Côte-Rôtie, mens de lenger syd ofte karakteriseres ved mer uttalte olivenaromaer. Den beste delen av appellasjonen er generelt regnet som den opprinnelige sonen som ble AOC i 1956, dvs. området rundt Mauves i syd med granittholdig jordsmonn. For Crozes-Hermitage deler man gjerne inn vinene i to grupper: Nord i appellasjonen er det primært syd- og sydvestvendte åssider med granittholdig jordsmonn som gir de mest strukturerte og holdbare vinene, mens flatlandet lenger syd er mer steinete og leirholdig, noe som gir snillere og mindre tanninrike viner. Et markant skille mellom Crozes-Hermitage og Saint-Joseph er at vinmarkene i Crozes for en stor del kan bearbeides maskinelt, mens dette ikke er mulig i de til dels bratte vinmarkene i Saint-Joseph. Dette er en av årsakene til at vinprisene generelt ligger høyere i Saint-Joseph. Årgang 2010 i Nord-Rhône er generelt bedre enn både årgang 1990 og 1999 og man skal kanskje helt tilbake til 1978 for å finne noe å sammenligne med. Avlingene i 2010 var jevnt over lave, og vinene karakteriseres generelt ved kjølig frukt, presise aromaer, fine syrenivåer og pene tanniner. Av totalt 27 viner fant panelet å kunne gi topp score til åtte viner og anbefale ytterligere 9. Ingen viner ble vurdert å være under middels. Et godt resultat, bevares, men likevel sitter man igjen med følelsen av at det i en årgang som 2010 burde ha vært enda bedre. Mange av middelhavsfarerne manglet rett og slett den strålende fruktkvaliteten som er årgangens varemerke. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.