Spania er mest kjent for sine rødviner og kanskje også for sin sherry, men spanske hvitviner har for det meste ingen høy standing. Det skyldes utvilsomt klimaet, som for store deler av Spanias vedkommende er for varmt og tørt til å produsere hvitviner av høy kvalitet. Men det finnes enkelte unntak, og særlig gjelder dette regionen Galicia i nordvest, der både et atlanterhavspreget klima og relativt høy nedbør legger forholdene godt til rette for en en produksjon av hvitviner som kvalitativt er å regne blant Spanias beste. Galicia omfatter fem appellasjoner for hvitvin, hvorav DO Rias Baixas utvilsomt er den mest kjente, men DO Monterrei, DO Ribeira Sacra, DO Ribeiro og DO Valdeorras har også mange interessante kvaliteter å by på. DO Rias Baixas ble etablert i 1980, og navnet Rias Baixas betyr « de lave fjordene». Appellasjonen omfatter fem underområder: Det nordlige Val do Salnés som er det historiske sentrum for vinproduksjonen og også det største av underområdene, O Rosal og Condado de Tea som begge ligger ned mot elven Miño på grensen til Portugal, samt Soutomaior og Ribeira do Ulla som begge er av nyere dato. Samlet areal er i dag 4 048 ha, noe som er nesten åtte ganger så mye som i 1988, og siden appellasjonen ble etablert har Rias Baixas raskt etablert seg som Spanias ledende hvitvinsområde, både når det gjelder kvalitet og pris. Albariño er hoveddruen i Rias Baixas; står denne druen anført på etiketten er det en endruevin, mens det for vanlig Rias Baixas er krav om minimum 70 % albariño supplert med sortene loureiro, treixadúra, caiño og torrontés. I forlengelsen av Condado de Tea mot øst finner vi DO Ribeiro, som er Galicias eldste appellasjon (fra 1933). Vinmarksarealet er på ca 2 800 ha og druesortene omfatter hovedsakelig treixadura, torrontés, godello, loureiro og albariño, og de fleste hvitviner er blandingsviner. Enda lenger øst ligger Galicias minste appellasjon, DO Monterrei, som fikk foreløpig DO-status på 1980-tallet, men denne ble senere trukket tilbake, og dagens DO stammer fra 1996. Vinmarksarealet på 720 ha gjør den til en av Spanias minste appellasjoner. Det er to underområder, Val de Monterrei og Ladeira de Monterrei, og druesortene er treixadura supplert med doña blanca, godello og albariño samt enkelte andre sorter. Også i Monterrei er de fleste vinene blandingsviner. Men i historisk sammenheng er det Ribeira Sacra og Valdeorras som mest har preget Galicias vinproduksjon. Allerede under romerne ble det dyrket vin her, og mange av vinmarkene ligger i bratte, terrasserte åssider, særlig gjelder dette Ribeira Sacra, som formes av dalførene Miño og Sil. Valdeorras, som ligger i forlengelsen av Ribeira Sacra mot sydøst, ligger også langs elven Sil, men mange av vinmarkene ligger på flatere partier. Mange av vinmarkene i disse to områdene har ligget brakk i mange år fordi vinmarksarbeidet var krevende og vinmarkene vanskelig tilgjengelige, men flere pionerer, blant dem Telmo Rodriguez og Dominio do Bibei, har satt i gang prosjekter i disse områdene, med stor suksess. Begge områdene er dominert av godellodruen, og de fleste vinene er endrueviner, selv om det også finnes enkelte blandingsviner, særlig i Ribeira Sacra. Valdeorras fikk sin DO i 1945, mens Ribeira Sacra først ble DO i 1997. Sistnevnte er inndelt i fem underområder: Chantada, Ribeiras do Miño, Ribeiras do Sil, Amandi og Quiroga-Bibei. Ribeira Sacra omfatter ca 1300 ha vinmarker, mens Valdeorras kan skilte med ca 1400 ha. Av totalt 22 galiciaviner fant panelet å kunne gi topp score til fem, med anbefaling av ytterligere ni. Kun tre viner ble vurdert som under pari, og grunnen var for alle tre alder. Hvitvinene fra Galicia er generelt kjennetegnet ved en frisk og syrlig stil og bør i de aller fleste tilfeller drikkes unge. Blant de fem vinnervinene var det tre albarinoer og to godelloer. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.