De tre kvalitativt viktigste vinområdene i regionen Niedrösterreich i Østerrike er Wachau, Kremstal og Kamptal. Historisk sett er det Wachau som kan skilte med det beste renommeet, men kvalitativt har også Kremstal og Kamptal i dag mye å by på. Mens Wachau ligger ved elven Donau, er Kremstal et dalføre langs sideelven til Donau ved navn Krems. Vinmarkene i Kremstal starter som en forlengelse av Wachau, jordsmonnet er som i Wachau dominert av det såkalte urgestein (grunnfjell), vinmarkene er ofte bratte og terrasserte og vindyrkingen har som i Wachau hatt store påvirkninger fra ulike munkeordener opp gjennom historien. Både i Kremstal og Wachau (og i Kamptal for den saks skyld) er mange av vinmarkene definert, avgrenset og navngitt av munkene for mange hundre år siden. At Kremstal i nyere tid ikke har maktet å profilere seg på linje med Wachau kan skyldes at flere av de store produsentene som Winzer Krems, Weingut Stadt Krems og Stift Göttweg helt frem til for få år siden ikke leverte den kvalitet som området åpenbart har potensial til. Østerrike karakteriseres generelt ved at vinproduksjonen foregår på små familiebruk, og landet domineres derfor av små vinprodusenter. Dette gjelder også for Kremstal og Wachau, og kooperativene Winzer Krems og Domäne Wachau er faktisk to av Østerrikes største vinprodusenter. Riesling og grüner veltliner er de to dominerende druesortene, og vi har denne gangen valgt å se nærmere på riesling fra Kremstal og Wachau. Kremstal ble for et par år siden definert som DAC (Districtus Austriae Controllatus) for druesortene riesling og grüner veltliner, og man opererer med to typer: En vanlig DAC Kremstal og én DAC Kremstal Reserve med ektra krav til alkoholprosent og lagring. Man har også introdusert en klassifikasjon av vinmarker – såkalte Erste Lage – selv om denne ikke er en del av den offisielle østerrikske vinlovgivningen. De beste vinmarkene regnes som Pfaffenberg (ligger delvis i Wachau), Steiner Hund, Goldberg, Kögl, Paschingerin og Hockäcker. Mens resten av Østerrike opererer med en vinlov der de fleste av de tørre hvitvinene selges under betegnelsen Qualitetswein, har Wachau sitt eget klassifikasjonssystem avhengig av sukkernivået i druene. Under ca 10,7 % betegnes vinene Steinfeder, over ca 12,2 % kalles de Smaragd, og ligger alkoholnivået mellom disse grensene blir betegnelsen Federspiel. Wachau har ingen formell klassifikasjon av sine vinmarker, men Kellerberg, Achleiten og Singerriedel regnes som tre av de beste. Nærheten til elvene gjør at det i mange årganger blir gode forhold for utvikling av botrytis (edelråte). Dette gjør det mulig å lage edelsøte viner, men råten setter også sitt preg på de tørre vinene, og generelt er det de botrytisfrie årgangene som gir best resultat, med de mest presise og terroirtypiske aromaene. Etter vinmarksskandalen i 1985 innførte Østerrike en ny og meget streng vinlov, og et av punktene i loven omfatter en øvre grense på 67,5 hl/ ha for produksjon av kvalitetsvin. I praksis har Østerrike de senere årene ligget under 50 hl/ha i snitt (under halvparten av det Tyskland opererer med), og i Kamptal, Kremstal og Wachau er 30 hl/ha eller lavere ikke noe særsyn blant de beste produsentene. Dermed er vinene sikret en god konsentrasjon, noe som nærmest er et varemerke for viner fra disse regionene, og de beste tørre rieslingvinene fra nettopp disse to områdene ligger helt i verdenstoppen når det gjelder denne druesorten. Et jevnt over svært høyt nivå på vinene, var panelets dom. 11 av 42 viner scoret 85 poeng eller høyere, og 12 viner fikk topp score, med ytterligere anbefaling av 18 viner. Kremstal og Wachau har definitivt mye bra riesling å by på! Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.