Appellasjonen Côtes du Rhône ble etablert så tidlig som i 1937, men allerede på et tidlig tidspunkt ble det klart at det var store kvalitative forskjeller internt i området. I 1953 ble det derfor dannet en egen kategori, Côtes du Rhône Communeaux, for de presumptivt beste kommunene Gigondas, Cairanne, Chusclan og Laudun, som dermed fikk rett til å sette kommunenavnet etter betegnelsen Côtes du Rhône på etiketten. I 1955 fulgte kommunen Vacqueyras etter og i 1957 ble gruppen utvidet til en sekstett med kommunen Vinsobres. I 1967 valgte man å følge eksempelet fra Beaujolais og definerte en ny appellasjon, Côtes du Rhône-Villages, som gradvis har økt i omfang og som i dag omfatter 100 kommuner, hvorav de 18 antatt beste utgjør kategorien Côtes du Rhône-Villages Communaux, som har rett til å sette kommunenavnet på etiketten (se egen liste). Gigondas ble opphøyet til selvstendig appellasjon i 1971, Vacqueyras fulgte etter i 1990, Beaumes-de-Venise i 2005, Vinsobres i 2006 og nå senest Rasteau i 2010. Côtes du Rhône-Villages omfatter i dag nesten 10 000 ha vinmarker, hvorav drøyt 5000 ha er i den beste communaux-kategorien. De to største kommunene i denne kategorien, og de man derfor oftest støter på, er Cairanne og Plan de Dieu. Mens appellasjonen Côtes du Rhône opererer med minimum 11 % alkohol og et utbytte på maks 50 hl/ha, er grensene for Côtes du Rhône-Villages henholdsvis 12 % alkohol og 45 hl/ha, mens Côtes du Rhône-Villages Communaux, altså vin fra en av de 18 beste kommunene, må ha minimum 12,5 % alkohol og et utbytte på maks 42 hl/ha. Côte du Rhône-Villages omfatter både hvitvin og rosé, men det er rødvin som med 95 % av produksjonen er klart dominerende. Regelverket krever minimum 50 % grenache, mens druesortene syrah og mourvèdre samlet skal utgjøre minst 20 %. I tillegg er det tillatt å benytte inntil 20 % andre druer. Det bør imidlertid bemerkes at regelverket gjelder tilplantninger i vinmarkene, slik at det er fullt mulig å finne utgaver av Côte du Rhône-Villages laget på 100 % syrah. Grenache oppnår i Syd-Rhône lett høye sukkernivåer, og med den senere tidens globale oppvarming og mange varme årganger er det ikke uvanlig med 14-15 % alkohol i mange av vinene. De beste nyere årgangene er generelt 2009 og 2010. Også 2012 er relativt god, mens 2011 er et mellomår, generelt med viner for tidlig konsum. På store deler av 1900-tallet var produksjonen i Rhône dominert av kooperativer, og selv om disse fremdeles er store aktører er trenden i Rhône som mange andre steder i Frankrike at den yngre generasjon bryter med kooperativene og satser på produksjon i egen regi som små familiedomainer. Som i Burgund er det ofte hos disse små domainene at man finner de beste vinene, og det er nettopp i mellomkategorien Côtes du Rhône-Villages, både med og uten kommunenavn på etiketten, den mest spennende utviklingen foregår for tiden. På papiret var det listeført 31 viner i kategorien rød Côtes du Rhône-Villages på Polet, men ved bestilling av vinene var det kun 17 viner som ble levert. Det er et forbausende lavt antall tatt i betraktning at det forrige gang Vinforum hadde dette som tema (i 2006) var 25 viner med i testen, og også i forhold til at denne appellasjonens vinstil og prisnivå burde tiltale det norske markedet. Panelet fant å kunne gi topp score til seks viner og anbefale ytterligere fem. Ingen viner ble vurdert som under pari i forhold til pris. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nå er på vei til abonnentene. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.