Spania er mest kjent for sine fatlagrede rødviner basert på druesorter som tempranillo, garnacha og cariñena, og det er gjerne områder som Rioja, Ribera del Duero eller Priorat som assosieres med de beste vinene. Galicia omtales sjelden når det er snakk om rødvin, selv om området de siste 30 år har oppnådd et omdømme for sine hvitviner som ingen annen spansk region kan matche. Men faktum er at det skjer mye også på rødvinsfronten i Galicia; det er generelt menciadruen som dominerer produksjonen, og det kjølige klimaet gir grunnlag for en rekke friske og tiltalende rødviner som fortjener større oppmerksomhet. Galicia omfatter fem appellasjoner for rødvin, nærmere bestemt DO Rias Baixas, DO Ribeiro, DO Monterrei, DO Ribeira Sacra og DO Valdeorras. Og siden det dreier seg mye om menciadominerte viner vil det være naturlig også å ta med DO Bierzo, som ligger i forlengelsen av Valdeorras inn i regionen Castilla y León. DO Rias Baixas ble etablert i 1980, og navnet Rias Baixas betyr « de lave fjordene». Appellasjonen omfatter fem underområder: Det nordlige Val do Salnés som er det historiske sentrum for vinproduksjonen og også det største av underområdene, O Rosal og Condado de Tea som begge ligger ned mot elven Miño på grensen til Portugal, samt Soutomaior og Ribeira do Ulla som begge er av nyere dato. Samlet areal er i dag 4 048 ha, noe som er nesten åtte ganger så mye som i 1988, og selv om langt det meste som produseres er hvitvin, finnes det også en liten produksjon av rødvin basert hovedsakelig på druesortene caiño tinto, espadeiro, loureira tinta og souson (sousão), men hvor også mencia, brancellao og pedral er tillatt benyttet. I forlengelsen av Condado de Tea mot øst finner vi DO Ribeiro, som er Galicias eldste appellasjon (fra 1933). Vinmarksarealet er på ca 2 800 ha, ca 15 % av produksjonen er rødvin og druesortene til denne vinen omfatter caiño tinto, férron, brancellao, mencia, garnacha og tempranillo. Enda lenger øst ligger Galicias minste appellasjon, DO Monterrei, som fikk foreløpig DO-status på 1980-tallet, men denne ble senere trukket tilbake, og dagens DO stammer fra 1996. Vinmarksarealet på 720 ha gjør den til en av Spanias minste appellasjoner. Det er to underområder, Val de Monterrei og Ladeira de Monterrei, og druesortene til den røde versjonen av DO Monterrei er mencia, bastardo og arauxa (tempranillo). Men i historisk sammenheng er det Ribeira Sacra og Valdeorras som mest har preget Galicias vinproduksjon. Allerede under romerne ble det dyrket vin her, og mange av vinmarkene ligger i bratte, terrasserte åssider, særlig gjelder dette Ribeira Sacra, som formes av dalførene Miño og Sil. Valdeorras, som ligger i forlengelsen av Ribeira Sacra mot sydøst, ligger også langs elven Sil, men mange av vinmarkene ligger på flatere partier. En stor del av vinmarkene i disse to områdene har ligget brakk i mange år fordi vinmarksarbeidet var krevende og vinmarkene vanskelig tilgjengelige, men flere pionerer, blant dem Telmo Rodriguez og Dominio do Bibei, har satt i gang prosjekter i disse områdene, med stor suksess. Begge områdene er dominert av mencia for de røde vinenes vedkommende, og de fleste vinene er endrueviner, selv om det også finnes enkelte blandingsviner, særlig i Ribeira Sacra. Valdeorras fikk sin DO i 1945, mens Ribeira Sacra først ble DO i 1997. Sistnevnte er inndelt i fem underområder: Chantada, Ribeiras do Miño, Ribeiras do Sil, Amandi og Quiroga-Bibei. Ribeira Sacra omfatter ca 1300 ha vinmarker, mens Valdeorras kan skilte med ca 1400 ha. Bierzo ligger som nevnt i forlengelsen av Valdeorras, langs elven Sil og dens sideelver. Vinmarkene ligger 500-600 moh, det er generelt et flatere terreng enn i Galicia, klimaet er varmere, og eneste anbefalte druesort til rødvinene er mencia, selv om også garnacha tintorea er tillatt og det er eksperimenter med tempranillo, merlot og cabernet sauvignon. De fleste Bierzo-vinene er dermed endrueviner av mencia. Av totalt 24 viner fra Galicia og Bierzo fant panelet å kunne gi topp score til syv viner, med anbefaling av ytterligere 11. Rødvinene fra Galicia er generelt kjennetegnet ved en frisk og syrlig stil, med kjølig frukt, mens bierzovinene gjerne fremstår med et noe varmere fruktpreg og en rikere stil. De mange gode kjøpene i denne testen vitner om at Nordvest-Spania blir interessant å følge med på i tiden fremover. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.