Narbonne var én av hovedbyene i det romerske imperiet, og hvis ikke kelterne hadde dyrket vin, skjedde det i hvert fall i stor grad under romerne. Etter romerrikets fall var det som så mange andre steder klostrene som holdt liv i produksjonen, og etter Arnaud de Villeneuve på 1200-tallet beskrev destillasjonens kunst, ble Languedoc-Rousillon storleverandør av destillerte viner. Da jernbanen forbandt Languedoc-Roussillon med storbyene Lyon og Paris, eksploderte vinproduksjonen i syd. De gode klimatiske betingelsene i regionen gjorde at det kunne avles store utbytter per hektar, og det ble det, med forskrekkelig dårlig resultat. På det meste var vinmarksarealet på ca 400 000 ha, og selv om det tidlig ble plantet en god del grenache og carignan, var det på 1950-tallet druesorten aramon som sto bak mange av lavkvalitetsproduktene. På 1960-tallet ble carignan igjen mer populær, særlig blant franskmenn som flyttet til regionen fra Algerie, mens det i nyere tid er satset mer på grenache, syrah og mourvedre. Det som gjør Languedoc-Roussillon spesielt interessant i dag er den relativt høye andel av gamle vinstokker, særlig av grenache og carignan, og det er ofte disse som danner grunnlaget for regionens beste rødviner. Languedoc-Roussillon sto i stor grad for Frankrikes bidrag til EUs vinsjø, og med insitamenter fra EU til å redusere vinmarksarealet, er man i dag nede på ca 260 000 ha, hvorav snaut 60 000 ha er definert som Appellation Controlée. I Roussillon er det appellasjonen Côtes du Roussillon og Côtes du Roussillon-Villages som dominerer, mens Côtes du Roussillon-Villages etterfulgt av én av fem landsbynavn, for eksempel Tautavel, og Colliure er mindre signifikante. I Languedoc er systemet mer uoversiktlig, og i et forsøk på å forenkle forholdene introduserte man i 2007 den altomfavnende appellasjonen Languedoc, samtidig som man valgte å fase ut den store appellasjon Coteaux du Languedoc fra og med 2010. De gamle underområdene fra Coteaux du Languedoc, for eksempel Pic Saint Loup, Terrasses du Larzac og Montepeyroux (samt 12 andre), er imidlertid fremdeles å finne på etikettene. Andre viktige appellasjoner i Languedoc er Corbières inn mot grensen til Roussillon, Minervois, Saint-Chinian, Faugères og Fitou. Languedoc-Roussillon er fremdeles mest kjent for sine landviner (VDP/IGP), og selv om mange av de beste vinene selges som sådan, er det appellasjonensvinene som leder kvalitetsløpet. Generelt er de beste vinene å finne fra høytliggende, veldrenerte vinmarker med gamle vinstokker inne i landet. Vi har denne gang valgt å se på rødviner fra Languedoc-Roussillon fra årgang 2009 og yngre. I tillegg har vi valgt å sette en nedre prisgrense på kr 160 per flaske for å fokusere på de beste kvalitetene. Av totalt 34 viner fant panelet å kunne gi topp score til syv viner, med anbefaling av ytterligere 15. Felles for de fleste av vinnervinene er at det er kraftige og fyldige viner med flott frukt og god konsentrasjon, og det er generelt viner som vil gå godt til høstens viltretter. Mange av dem er dessuten laget etter økologiske eller biodynamiske prinsipper, og flere er også lavt svovlet. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.