Priorat ble Spanias andre DOCa (eller DOQ på katalansk), etter Rioja, i år 2000, og har opplevd en rivende utvikling siden da. I 1893 omfattet området ca 17 000 ha vinmarker, men etter en lang nedtur utover på 1900-tallet var det kun 765 ha med vinmarker igjen i 1990. Satsingen til en liten gruppe pionerer på 1990-tallet har imidlertid gitt oppsiktsvekkende resultater, og rødvinene fra Priorat er nå blant Spanias dyreste, noe som blant annet skyldes svært lave avlinger, ned mot 5 hl/ha. Priorat dekker et område på ca 20 000 ha, der det i dag er plantet ca 1900 ha med vinmarker. Området omfatter dalførene rundt elvene Montsant og Siurana og er avgrenset av fjell nesten hele veien rundt, med Monsantfjellene i vest og nord som de mest iøynefallende. Jordsmonnet er for en stor del preget av mørk skifer kalt llicorella – det er samme skiferåren som vi gjenfinner i Ribera del Duero og i Douro – og det er denne typen jord som danner grensen for områdets utbredelse. Den omkringliggende DO Montsant har et markant lysere og mer kalkholdig jordsmonn. Kun mot syd-sydvest er det en åpning i fjellene, og her kommer det av og til fuktig og tempererende luft inn fra Middelhavet 20 km unna. Ellers har Priorat et utpreget kontinentalt klima, som gir store temperatursvingninger mellom natt og dag, og ofte svært høye dagtemperaturer om sommeren, noe som mange steder forsterkes av den varmesugende llicorella. De omkransende fjellene gjør at området nærmest blir å betrakte som et amfiteater, der vinmarkene stort sett befinner seg mellom 250 og 700 moh. på til dels svært bratte skråninger i det kuperte landskapet, og der mange av markene er terrasserte. Historisk sett er det garnatxa (garnacha) og caranyena (cariñena) som har dominert vinmarkene, med i nyere tid er det også plantet andre druesorter, og her er særlig cabernet sauvignon, merlot og syrah populære. Solen og varmen om sommeren gir som hovedregel svært alkoholrike viner, mens den betydelige forskjellen i temperaturer mellom natt og dag sikrer et godt syrenivå i vinene. Samtidig får vinene preg av krydderurter og mineraler fra voksestedet. Priorat omfatter i dag 11 kommuner, hvorav Gratallops og Porrera er de to viktigste. Byen Escaladei lenger nord bør også nevnes siden den har tatt navn etter det nærliggende klosteret Scala Dei, som ble etablert av karteusermunker i år 1194 som det første av sitt slag på den iberiske halvøya. Scala Dei betyr «Guds trapp», og det er i dag to produsenter som har Scala Dei knyttet til navnet sitt. Antall registrerte produsenter har økt fra 8 i 1990 til ca 100 i 2012, og vinmarksarealet har altså økt med 150 % i samme periode. Det betyr mange vinmarker med relativt unge stokker, men like fullt er gjennomsnittlige avlinger fremdeles så lave som 15-20 hl/ha. De beste vinene er imidlertid generelt de som har en overvekt av garnatxa og caranyena fra eldre vinstokker. Det er også verd å nevne at Gratallops har en overvekt av garnatxa, mens Porrera har mer caranyena. Vi har denne gang valgt å se nærmere på Polets utvalg av rødviner fra Priorat. Av totalt 34 prioratviner fant panelet å kunne gi topp score til 9 viner og anbefale ytterligere ti. På tross av et generelt høyt prisnivå er kvaliteten altså til stede, og kun tre viner ble vurdert som mindre gode i forhold til pris. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum; bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.