Bordeaux er med sine 120.000 ha vinmarker den største regionen for AOC-viner i Frankrike. Rødvinsproduksjonen er klart dominerende, men ca 10 % av vinmarksarealet er beplantet med grønne druesorter, og utover en liten produksjon av søte viner så som Barsac og Sauternes, brukes disse grønne druene mest til produksjon av tørre hvitviner. Druesortene er primært sauvignon blanc og sémillon, men avhengig av appellasjon finner man også sorter som muscadelle, colombard, ugni blanc og sauvignon gris. Det mest vanlige er imidlertid tørre viner enten av ren sauvignon blanc eller en blanding av sauvignon blanc og sémillon, der førstnevnte gir friskhet, aromaer og syre, mens sistnevnte bidrar med fylde. De to største appellasjonene er Bordeaux Blanc (6040 ha) og Entre-deux-Mers (1325 ha), der sistnevnte befinner seg mellom de to elvene Garonne og Dordogne. Vinene med disse betegnelsene er som oftest enkle, friske og ueikede, beregnet for tidlig konsum, selv om det også finnes enkelte eikelagede viner under appellasjonen Bordeaux Blanc, beregnet for lagring. I sistnevnte kategori finner vi blant annet enkelte hvitviner fra Médoc, som for eksempel Pavillon Blanc de Château Margaux, samt enkelte tørre viner fra toppslottene i Barsac og Sauternes, som oftest i årganger med lite botrytis. Appellasjonen Graves er også viktig, og i 1987 ble Pessac-Léognan i den nordlige del av Graves skilt ut som en egen appellasjon. I 1959 ble det laget en egen klassifikasjon av vinene i Graves, og samtlige klassifiserte slott ligger i dag i appellasjonen Pessac-Léognan. Druemiksen er her begrenset til sauvignon blanc og sémillon, ofte med en dominans av sauvignon blanc, vinene gjennomgår gjerne en skallmaserasjon før de fatgjæres og fatlagres, og de resulterende vinene tåler – og trenger ofte – lang lagring før de viser frem sine beste kvaliteter. 20-30 års lagring er normalt ikke noe problem for de beste tørre hvitvinene fra Pessac-Léognan. Andre appellasjoner som produserer tørre hvitviner i Bordeaux er Blaye-Côtes de Bordeaux, Bourg og Côtes de Bourg, Côtes de Blaye, Côtes de Bordeaux Saint-Macaire, Entre-deux-Mers Haut-Benauge, Francs-Côtes de Bordeaux, Graves de Vayres og Sainte Foy Bordeaux. Vi har denne gangen valgt å teste Polets utvalg av tørr hvit bordeaux. Testens store vinner ble André Lurton som tok seks av syv plasser blant de vinene som fikk fem stjerner. På den negative siden noterer panelet seg at flere av de tørre vinene som er produsert av toppslottene i Sauternes, er priset i høyeste laget, særlig gjelder dette Y 2008 fra Ch. d’Yquem og S de Suduiraut 2009. Her bør det også bemerkes at disse tørre vinene jo egentlig er et biprodukt til sauternesproduksjonen og at fokus hos disse produsentene naturlig nok ligger på produksjon av søte viner. Det er også grunn til å kommentere den særdeles ordinære kvaliteten på merkevinen Mouton Cadet, som ligger milevis unna det for eksempel Ch. Bonnet presterer. Den største kritikken går likevel mot Ch. Haut Brion Blanc 1998, som burde ha vært fabelaktig, men hvor samtlige av våre tre prøveflasker var oksiderte. Polet har her kjøpt en kasse av denne vinen – rett fra slottet – til spesialbutikken i Vika, og flaskeprisen er kr 5587,50. Det faktum at selve ikonet blant hvitvinene i Pessac-Léognan lider under det samme premoxsyndromet som hvite burgundere og følgelig ikke har vært tilstrekkelig svovlet, er rett og slett en skandale. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.