Vinregionen Mosel omfatter ca 9000 ha vinmarker og strekker seg fra grensen mot Luxembourg via byen Trier og opp mot byen Koblenz der moselelven løper ut i Rhinen. Regionen het tidligere Mosel-Saar-Ruwer siden den også omfatter sideelvene Saar og Ruwer, men skiftet 1. august 2007 navn til det kortere Mosel. Selve Moseldalen deles inn i Obermosel, Mittelmosel, der de mest berømte vinmarkene ligger, og Untermosel. Mosel har historisk vært berømt for sine rieslingviner fra bratte vinmarker med god soleksponering, men etter andre verdenskrig satset man mye på produksjon av rimeligere viner laget av müller-thurgau fra flatere vinmarker med dårligere soleksponering, og selv om fordums berømte moselviner av riesling var på den tørre siden, har Mosel i nyere tid vært mest kjent for den vintypen som tyskerne selv omtaler som «lieblich» eller direkte «süss». Utviklingen de senere årene har imidlertid gått mot en reduksjon i vinmarksarealet, der det særlig er vinmarkene med müller-thurgau på flatlandet som har måttet lide, og statistikkene fra 2009 forteller oss at andelen riesling i dag utgjør ca 60 % av det totale vinmarksarealet i Mosel, med müller-thurgau som nummer to med ca 14 % og den historiske elblingdruen med ca 5 %. Elbling dyrkes i dag hovedsekelig i den øvre del av Moseldalen, Obermosel, og brukes mest til produksjon av musserende vin. Gjennomsnittsproduksjonen i Tyskland har de siste ti årene i snitt ligget på rundt 100 hl/ha, noe som i internasjonal målestokk er svært høyt gitt at vi snakker om kvalitetsviner fra et kjølig klima, og Mosel har tradisjonelt ligget på den høye siden også internt i Tyskland, kun overgått av «liebfraumilchregionene» Pfalz og Rheinhessen samt Württemberg. Statistikkene forteller om en snittproduksjon i Mosel på 100 hl/ha de siste ti år, mot 85 hl/ha for Nahe, 81 hl/ha for Rheingau og 71 hl/ha for Mittelrhein. Kombinasjonen av høye avlinger og et svært kjølig klima gjør det vanskelig å lage velbalanserte tørre viner og er en av hovedårsakene til at Mosel, som eneste tyske vinregion, fortsatt har en klar dominans av søtlige viner. Statistikken for 2009 forteller om en totalproduksjon på 759 000 hl, hvorav kun 149 000 var trocken, 118 000 hl halbtrocken og de resterende 492 000 hl lieblich eller süss. Men kvalitetsvinprodusentene i Mosel har som så mange andre steder i Tyskland redusert avlingene de senere årene med tanke på økt kvalitet, og andelen av tørre viner i Mosel viser en stigende tendens. Samtidig er kvaliteten på vinene av denne vintypen utvilsomt blitt bedre de siste årene og det er færre viner som oppfattes som magre i forhold til tidligere. Vi har denne gangen valgt å se nærmere på Polets utvalgt av tørre rieslingviner fra Mosel. De relevante årgangene for denne testen er årene fra 2006 frem til og med 2011. 2006 var kjennetegnet med mye nedbør og mye råte, men er nok mer vellykket for Mosel enn for mange andre tyske regioner. 2007 og 2008 var begge preget av en lang og kjølig vekstsesong, noe som ga relativt syrlige viner med kjølige og presise aromaprofiler. 2009 og 2011 hadde begge en kortere vekstsesong, noe som har gitt gode viner med mer moderate syrenivåer enn 2007 og 2008, mens 2010 er ekstremårgangen med lave avlinger, ekstremt høye syrenivåer og en kvalitet som varierer fra det direkte dårlige for de vinene som ble høstet for tidlig til det helt sublime for de produsentene som hadde is nok i magen til å vente med innhøstingen. Av totalt 32 tørre moselviner fant panelet å kunne gi topp score til åtte viner. Ytterligere ni viner ble anbefalt, mens hele 13 viner havnet i gruppen av «middelshavsfarere». Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.