Gjennom de siste 24 årene av sitt liv bygget Kjell Cordtsen opp et betydelig importselskap, plasserte Tyskland fremst i pannen på norske vinelskere, og gjorde Norge til et av Tysklands viktigste vinmarkeder.

Hjemme-hos-reportasjer, det må være noe nytt i Vinforum. På T-banen til Lambertseter reflekterte jeg litt over mine første store smakinger, som var på starten av 2000-tallet.

Det var på denne tiden at Kjell Cordtsen og hans venn Astor Reigstad etablerte Record Vinimport, med det formål å ha det litt moro med vininteressen. Jeg husker Kjell i sine farverike skjorter og dresser, bak smakebordet med en svimlende rekke av nokså likt fremstående rieslingflasker, med laminerte bilder av steingrunnen vinplantene hadde vokst i, og med en tålmodighet og formidlingsvilje som de aller færreste andre. Jeg var nå på vei hjem til Kjell for å dele litt laks og eggerøre og noen gode flasker vin.

Til Porno-Kjell fra pornomane Jens, står det på tittelsiden i en bok i de rikholdige hyllene hos Kjell Cordtsen på Lambertseter. Han trykket Jens Bjørneboes forsvarstale da han satt på tiltalebenken for pornografi etter utgivelsen av Uten en tråd. De var venner frem til Bjørneboes død i 1976. Bjørneboe fikk seks flasker rødvin i godtgjørelse, og for denne transaksjonen ble Cordtsen anklaget for korrupsjon av sin styreformann.

Vinforum: Husker du hvilke viner du gav han?

Kjell Cordtsen: Nei. Det er ikke en del av historien. Men da jeg skrev at det er Hitler-generalenes allierte og atombombens advokater som finner Jens Bjørneboe umoralsk fikk jeg meg en ørefik på Teatercafeen!

Men det er en annen historie. Cordtsen hadde teft for effektive overskrifter, han var nytenkende og hadde en kommersiell sans for redaksjonelle konsepter. Han ble kapret som 26 år gammel student til å ta over redaktørrollen i «rebellenes avis», Sosialistisk Folkeparti-avisen Orientering, og gikk derfra til Dagbladet og senere VG.

På veien ble han venner med forfattere, kunstnere, redaktører, samfunnsfolk og politikere. Han har store opplagssuksesser bak seg, og det var på jobbreiser for å studere populære tyske avisformater at han for alvor ble kjent med vinlandet Tyskland. 

KC: Det var jo som å kjøre gjennom Vinmonopolets katalog, med navn som Winkeler Jesuitengarten, Sonnenuhr-vinmarkene og så videre. Jeg ble veldig fascinert. På et hotell i Rüdesheim ble jeg gjort oppmerksom på en god, tørr riesling som jeg aldri hadde smakt maken til. Jeg spurte damen på hotellet - som forøvrig var gift med en skotsk flyver som hadde bombet Schloss Johannisberg i 1944, om hvor jeg kunne få kjøpt denne vinen. I blomsterbutikken bak her, sa hun. Og så gikk jeg inn i blomsterbutikken og der stod det en masse flasker fra Leitz.

Sammen med produsentene Koehler-Ruprecht og Markus Molitor skulle Leitz bli de tre første agenturene i Record Vinimport.

Hvis man nyter vin med folk i importbransjen som er ekte vinelskere, er det befriende når de legger sin egen portefølje og markedsføringsstrategier til side. Og som regel blir det sånn. Flinke importører er gjerne kunnskapsrike vinfolk med mye lidenskap og bred smakeerfaring.

Denne kvelden var mesteparten av vinene fra utenom Records portefølje, fordi de aldri har vært der, eller fordi de senere har flyttet på seg, slik agenturene i denne bransjen gjerne gjør av og til, på mer eller mindre redelig grunnlag, ofte med sårede følelser og brutte løfter.

Som bakteppe for samtalen skjenket vi to av de første innkjøpene som ble gjort i Record, og som Cordtsen fortsatt har litt igjen av i egen kjeller. Det var Berg Schlossberg 2002 fra Leitz og Koehler-Ruprecht Saumagen Auslese Trocken 1998, begge i toppform på henholdsvis 21 og 25 år, med ingen tegn til tretthet. Begge disse produsentene er ute av Records portefølje nå. I det tredje glasset en veldig god Molitor Zeltinger Sonnenuhr Auslese 1999.

VF: Du var fremsynt nok til å ta vare på noen flasker?

KC: Ja, men det var nok ikke bevisst, jeg hadde jo ganske mange av dem.

Record ble fort mer enn en hobby, og da en logistikkpartner stilte krav til et minimumsvolum belånte Cordtsen rekkehuset til pipa og kjøpte riesling med begge hendene.

KC: I begynnelsen syntes jeg bare at det var gøy. Vi gikk jo heller ikke med overskudd før i 2009, seks år etter. Og jeg tok ikke ut lønn heller. Men til slutt var huset så pantsatt at vi måtte bli litt mer kommersielt innstilt for å klare dette.

Et sykdomstilfelle i familien var også utløsende for Kjells standhaftige satsning i selskapet. Han ville sikre at barnebarnet hadde noe å leve av.

KC: Som tabloidredaktør lærte jeg at for å ha suksess med et prosjekt eller et konsept, så måtte det ha en så tydelig profil at det skilte seg fra alt annet. Derfor bestemte vi oss for å profilere oss som et rieslingfirma. Nå har vi selvsagt altfor mange rieslinger, fordi jeg er gal. Vi har vel rundt 170 varelinjer med riesling for øyeblikket.

I fjor (2022) solgte Record 680 000 liter vin, og har de siste fem årene omsatt for mellom rundt 50 og 66 millioner kroner, med gode resultater og utbytter. Teamet består av Kjell, som i en alder av 84 år fortsatt er fullt virksom i selskapet, hans datter Hedda Nedler Haugen og Torstein Østenstad, som tidligere har arbeidet innen import, restaurant og vinpresse. På eiersiden har Cordtsen følge av to familiemedlemmer, men også Markus Molitor og ekteparet bak produsentene Kuhling-Gillot og Battenfeld-Spanier. Cordtsen beskriver at han inviterte de største leverandørene inn som eiere for å sikre et solidarisk og lojalt styre og eierskap i selskapet, og også langsiktighet med leverandørene. Dessuten kan det være greit å ha et styre som deler interessen for å holde et temmelig stort lager av produkter som markedet kan ha vanskeligheter for å skille fra hverandre.

Det har ikke bare vært opptur i Record, blant annet ble det kritisk da produsenten Leitz brått bestemte seg for å gå til en annen importør og tok med seg en veldig stor del av omsetningen. Dette førte til at den nåværende salgssjefen i Record, Torstein Østenstad tok til orde for en boikott av Leitz, og som ble formidlet i magasinet Aperitif. Også Vinforums redaktør Arne Ronold var ganske klar i sin tale rundt denne saken, som skulle vise seg å være et varsel om en ny og tøffere konkurranseform i importbransjen. Mens Kjell og jeg snakket om dette hentet han opp en av Leitz' toppviner fra vinmarken Kaisersteinfels, en 2008 med tilnavnet Edition Trine, som han lagde til minne om Kjells avdøde kone. Flasken hadde slik sett en motsetningsfull aura over seg, men smakte svært godt, og løftet for meg frem minner om min første vintur til Rheingau, hvor jeg stod i Berg Schlossberg og speidet opp på Kaisersteinfels nettopp i 2008.

VF: Er du like rieslingorientert i mat- og vinlivet ditt på privaten?

KC: Jeg tror jeg må si ja til det, med den lille tilføyelsen at jeg også har stor sans for pinot noir. Det må være drue nummer to.

VF: Også tysk, eller er det burgund du tenker på?

KC: Begge deler! Pinot noirene i vår portefølje har blitt et viktig tilskudd, og de tyske pinotene har blitt veldig mye bedre, med mye mindre fat og mye bedre frukt. Jeg kjøpte en del av de røde toppvinene i Burgund da de fortsatt var ganske billige, men vi synes de var så gode at vi drakk de opp altfor tidlig. Det var nok også før jeg hadde fått helt snøring på vinkunnskapen.

VF: Hva med bordeaux?

KC: Joda, jeg kjøpte blant annet en del 1982 på reise i Frankrike, men også det drakk vi opp altfor tidlig.

Kjell åpner alltid mye vin i smakinger med pressen, og pleier en relasjon med vinene sine gjennom å komme tilbake til dem jevnlig. Og så lenge riesling holder seg i åpnet flaske bedre enn noen annen drue kunne vi også smake en rekke årganger av den presise og minerale Zeltinger Sonnenuhr fra Molitor denne kvelden. Tre-stjerner-utgaven med hvit topp er ganske tørr, laget på 120 år gamle upodede stokker, og gjør seg så godt som alltid fortjent til toppscore i Vinforums tester.

KC: Jeg pleier også en relasjon til vinmakerne. Dette med nærheten og vennskapet med dem gjør at jeg får vite veldig mye. De bruker god tid med meg. Vi er nesten som en stor familie. De bekymrer seg for min helse, og jeg snakker med alle produsentene hver uke. Det bidrar vel også til at jeg får kjent vinmarkene bedre, og jeg får gode priser.

Kjell plukket frem en støvete flaske med gjenstridig kork, så vi måtte frem med et spesialredskap for å få tilgang på vinen. Weingut Nägler Hallgartner Schönhell Auslese 1967 var strålende, virkelig en vin som viser rieslingenes holdbarhetsevne. Floral, lys og med veldig fin utvikling.

KC: Hvilken annen hvite drue tåler denne lagringstiden? Det er mitt retoriske spørsmål.

I naboglasset kommer en noe mer utviklet 1959 Rauenthaler Gehen Spätlese fra Kloster Eberbach. 64 år med tid i et glass! Man var heldig i kveld, men den siste flasken har gått over i et mer tørket stadium. Auslese bærer tiden bedre enn spätlese.

Kjell forteller om sitt lange vennskap med vertshus-eieren og vinsamleren Josef Laufer på Zum Krug i Hattenheim i Rheingau, et utmerket spisested (prøv blodpølsen!) med en flott kjeller også den dag i dag.

KC: Jeg har drukket mye 60-70-tallsviner hos han. Han sa at produsentene den gangen ikke tenkte at disse vinene skulle være på markedet året etter. De kunne ligge på fat i tre-fire år og de var udrikkelige de første ti, men så lever de i 50-60.

VF: Har du minner om noen helt spesielle flasker på Zum Krug?

KC: Dette var i 2021. Den aller nederste vinen på vinkartet var en beerenauslese fra 1921. Den var jo dyr, men det var den siste flasken som var igjen. Jeg kjøpte den fra egen lomme og delte den med mine kolleger. Det var altså en helt eventyrlig vin! Den hadde bevart så mye frukt, og så mye spenst. Den hadde alt!

VF: Hundre år gammel, med spenst?

KC: Ja. Gamle Laufer og jeg hadde snakket om denne vinen i årevis. Nå hadde han plutselig fått et veldig agressivt tilfelle av kreft. Han ville at jeg skulle komme å besøke han, og da fortalte jeg han at i går drakk vi 1921 beerenauslese. Han satt litt dødsmerket i stolen, reiste seg sjanglende og gikk ut på kjøkkenet og kom tilbake – med en flaske 1920! Ich habe dich geschlagen, sa han og lo! Han var så syk at han bare kunne drikke gamle viner, mente han. Fire dager etter var han død. I bisettelsen hans holdt direktøren av staatsweinguter og jeg tale om denne livskunstneren, i den katolske basilikaen på Kloster Eberbach. Han hadde en sans for kvalitet som var helt unik. Fra det lille utspringet i Hattenheim klarte han å skape en vinkjeller som var kjent i hele Tyskland.

VF: Disse vennskapene, tror du de oppstår på samme måte hvis man handler med maskiner, pakninger eller brokkoli?

KC: Jeg tror det er noe spesielt med vinen. Det er som en levende organisme, alt er skiftende, med alternative konstellasjoner, muligheter. En maskin er en maskin, en permanent materiell ting. Vin er et liv. Og så har du en fysisk glede av vinene.

VF: Ja, man inntar den jo. Du er veldig opptatt av kunst og litteratur. Opplever du at kunstinteressen og vininteressen din tangerer på noe vis, har de noe til felles?

KC: Det var intrikat. Det beste jeg kan si er at både vinen og bildene berører noe inne i meg. Det bildet du ser der, for eksempel, kan være en ung manns tanker og drømmer og fantasier. Jeg ser mye i det.

VF: Er det vinsuksessen som har gjort kunstsamlingen din mulig?

KC: Både og. Den kommer fra før og underveis. Jeg har også fått gaver fra gode kunstnervenner.

Cordtsen fikk i 2021 en utfordring fra Ole Torp om å legge ut ett av sine favorittdikt på Facebook hver uke, og å skrive sine egne tanker rundt diktene. Et av de som traff meg var diktet til Arnulf Øverland om Guernica. Jeg kjente noe til denne massakren som fant sted i Spania i 1937, og til Picassos store bilde, men ikke til Øverlands dikt.

VF: Du sier at du ikke er politisk aktiv, men det du gjorde der var for meg en form for aktivisme.

KC: Vel, hva får en ung mann til å engasjere seg i SF? Jo, mannen som organiserte bombingen av Guernica, han ble general i NATO!

VF: Det er valgtider, og jeg skal ikke spørre deg om hva du stemmer, men har du beholdt noen av dine politiske overbevisninger fra den tiden du var ung?

KC: Jeg tilhører en generasjon som ble politisk aktiv i atomprotestenes kjølvann. Men i dag finner jeg ikke noe parti som helt samsvarer med mine politiske preferanser. Men nå har du stilt meg mange spørsmål i løpet av kvelden, så nå er det min tur. Hva er dette? Årgang, region, kvalitetsnivå?

Blind vin på bordet. Jeg tok sjansen på tysk riesling, auslese fra et av de rikere områdene vinstilmessig. Pfalz, for eksempel, omtrent 30 år. Jeg fikk godkjent fra Kjell på den, som avslørte en Saumagen Beerenauslese 1992. Med en sånn god rundetid tenkte jeg at det var et bra tidspunkt å forlate rekkehuset på Lambertseter.

KC: Hvis du spør hvorfor en mann som nærmer seg oldingalderen gidder å drive med dette, så må det jo være lidenskapen! Drivkraften bak Record Vinimport vært begeistringen for vinenes kvalitet, kjennskapen til vinmarkenes individualitet og gleden av samarbeidet med produsentene. De tre tingene sammen.

Kjell åpner ytterligere to flasker tørr riesling fra øverste hylle. Man kan trygt si at han har våknet etter at mørket falt på. Jeg rister på hodet.

KC: Du, mitt ideal er Olaf Bull. Han protesterte så sterkt da de stengte på Teatercafeen at han måtte kastes ut med fysisk kraft. Og da brølte han til utkasteren: jeg tror på et liv efter klokken tolv!