For noen år siden hadde kollega Geir Salvesen i Aftenposten en meget sigende artikkel om vinflaskens utseende i forhold til kvaliteten på innholdet i flasken. Han inviterte med seg en kvinne som var skolert i design, om enn ikke i vin, som fikk vandre mellom hyllene på polutsalget i Vika for å gi til kjenne hva hun mente selve innpakningen kommuniserte i forhold til den faktiske vinkvaliteten i flasken. Vi mener å huske at hun plasserte de fleste Harry-etikettene med god korrelasjon til dårlig vin, og vet med sikkerhet at Toscanavinen Poggio Antico Bruello di Montalcino kom best ut i relasjon til en meget ren og enkel etikett som på en diskret og forbildelig måte «sannsynligvis fortalte om storhet i flasken». Honnør til Geir for vinklingen, til kvinnen for utvelgelsen og ikke minst til Paola Gloder, vår venninne i Montalcino som aldri slutter å levere vin i verdensklasse.
Går det allikevel an å hevde at flaskens utseende er viktigere enn dens innhold? Tidsskriftet Harpers løftet opp spørsmålet i en paneldebatt nylig, i forbindelse med London International Wine Fair. Om noen ble klokere vites ikke, men han hadde et mulig poeng kommunikasjonsrådgiveren som påpekte at han aldri hadde vært vitne til at en vinkunde i en butikk hadde tatt frem en korketrekker, trukket opp et antall viner og prøvesmakt, for deretter å gjøre et selektert utvalg fra hyllene som han betalte for på vei ut av vinbutikken. Av den grunn, hevdet han, blir det innpakningen som i første innstans tiltrekker vinens oppmerksomhet. Hva annet har kunden å gå etter?
Nå ville det være enkelt for oss å hevde at hvis vinkvalitet er viktig så er en opplagt kilde til kunnskap et fagmiljø og deres uttalelse. Vinforum for eksempel tester nær alle nyheter og synger med samme nebb, siden det er samme person som smaker. Det skaper konsistens og forutsigbarhet og overlater, ut i fra dette, til leseren å velge det som passer ens egen smak. Av den grunn er vi overrasket over at ikke flere enn drøyt fire tusen abonnenter i Kongeriket velger denne rimelige kvalitetssikring av sine innkjøp!
Nok egenreklame og tilbake til London. Før salen skulle gi sitt endelikt om korrelasjon etikett/innhold hevdet kommunikasjons rådgiveren at «En god innpakning vil selge dårlig vin bare en gang, mens en god vin med dårlig innpakning overhodet ikke selger». Et kategorisk og ikke overbevisende utsagn spør du oss. For hvor hadde tysk vin vært hvis så hadde vært tilfelle? Med håpløst antikverte etiketter og navn så intrikate som et vondt år nekter mange av produsentene å ta et nytt design innover seg. Mens vinene, av god grunn, allikevel selger som aldri før!
Så var det da heller ikke mer enn 30 tilhørere som delte synspunktet, mens 150 mente at det er vinen som gir konsumenten glede, og ved å glemme vinens kvalitet og integritet er det lite en etikett kan gjøre.
Tiltres!
