Den 24. august i fjor var det åpningsfest med innvielse av de nye og flotte lokalene til Gastronomisk Institutt i Oslo. Eyvind Hellstrøm holdt åpningstalen og uttalte bl.a. at opprettelsen av Gastronomisk Institutt var en av de viktigste faktorene bak Norges gastronomiske suksess de senere årene. Gastronomisk Institutt har vært en drivende kraft bak en rekke spennende prosjekter, og mange av Norges fremste og mest profilerte kokker har vært innom GI opp gjennom årene. Den 3. juni i år kom imidlertid sjokkmeldingen om at GI var konkurs. Hvordan kunne det skje?
Først noen ord om selve GI. Selskapet ble etablert som en stiftelse i 1990, med base i Stavanger, i matfylket Rogaland, med kontorer i samme bygning som Norsk Hotellhøgskole, som siden er blitt en del av Universitetet i Stavanger (UiS). I tillegg til å ansette en rekke dyktige kokker ble Christopher Moestue hentet inn som vinfaglig medarbeider for å bygge opp en vinutdannelse rettet mot Horeca-bransjen, en utdannelse som i dag er kjent som vinkelnerutdanningen og som de siste årene har uteksaminert rundt 50 nye vinkelnere hvert år. Undertegnede ble med på laget i 1996 og har i tillegg til forelesninger for vinkelnerne også hatt ansvaret for vinkursene til London-baserte The Wine and Spirit Education Trust (WSET) som har vært arrangert i et samarbeid mellom GI og UiS siden 1999. På slutten av 90-tallet ble det opprettet et eget avdelingskontor i Oslo for GI, og det meste av vinutdannelsene ble etter hvert overført til Oslo.
I 2004 ble det imidlertid gjennomført en endring i selskapsstrukturen. Aksjeselskapet Gastronomisk Institutt ble stiftet med en 40 % eierandel til stiftelsen GI – som siden har skiftet navn til Norsk Matkultur – mens de resterende 60 % ble fordelt på Matforsk (30 %), Norconserv (20 %) og Fiskeriforskning (10 %). Helge Bergslien, administrerende direktør i Norconserv har vært styreleder i aksjeselskapet de siste to årene. Denne eierstrukturen skulle vise seg å bli skjebnesvanger.
Osloavdelingen vokste og behovet for nye fasiliteter meldte seg. Prosjektet med nye lokaler ble satt i gang, og det ble satset på kraftig vekst i Oslo. Veksten skulle forutsetningsvis finansieres av eierne – les de tre forskningsinstituttene – men da pengene skulle på bordet var tilbakemeldingen negativ. Matforsk, Norconserv og Fiskeriforskning hadde i mellomtiden fusjonert (i 2007) sammen med Akvaforsk til selskapet Nofima. Investeringsbehovet for å håndtere kostnadene ved veksten og de nye lokalene var i størrelsesorden på 3-5 millioner kroner. Meldingen fra Nofima til styret i GI var at pengene måtte skaffes over driften. Dette altså etter at man hadde signert leieavtale om nye lokaler og etter at en rekke nye og kostnadskrevende prosjekter var satt i gang. Om det er dårlig utøvelse av eierskap eller dårlig styrearbeid – eller en kombinasjon – skal jeg ikke ta stilling til, men resultatet var at GI på tampen av fjoråret fikk likviditetsproblemer.
Sideløpende med utviklingen i Oslo, har det også blitt satset friskt i Stavanger. Etter modell av svenskenes vellykkede prosjekt Måltidens Hus i Grythyttan satset man på å etablere en norsk parallell i Stavanger. Det norske Måltidets Hus finansieres av Norconserv og Rogaland Kunnskapspark (nå Ipark) og prislappen er på 145 millioner kroner. Helge Bergslien er prosjektleder. Huset er p.t. under bygging på Ullandhaug i Stavanger i nærheten av UiS og vil når det står klart om et halvt års tid ha totalt 9000 m2 fordelt over fem etasjer. Huset har allerede fått status som Norwegian Centre of Expertice in Culinology (NCEC), noe som innebærer en årlig offentlig finansiering på rundt 10 millioner kroner. En forutsetning for denne finansieringen var at Stavangerdelen av GI skulle flytte inn i Måltidets Hus i januar 2009. Det er imidlertid verdt å bemerke at mens Grythyttan i all hovedsak driver med utdanning rettet mot bransjen, er prosjektet i Stavanger fokusert på industriell gastronomi.
Som følge av likviditetsproblemene måtte man i GI se seg om etter alternative finansieringsmuligheter. Løsningen så ut til å komme fra Rogaland: Rogaland Fylkeskommune ga muntlig tilsagn om å gå inn som midlertidig eier for å berge GI over kneika. Pengene skulle være på plass i slutten av mai, men i siste øyeblikk tverrvender fylkeskommunen, og kort tid etterpå velger styret i GI en konkurs.
Det er her det begynner å bli interessant. Bare timer etter at konkursen var en realitet ble det opprettet et nytt selskap, Kulinarisk Institutt, med Ipark og Rogaland Fylkeskommune som eiere. Dette tyder på et nøye planlagt spill, der hensikten har vært å bevare Stavangerdelen av GI for å oppfylle forutsetningene for NCEC. Rogaland fylkeskommune har altså valgt denne løsningen for å spare noen skarve millioner, og Oslodelen av GI er blitt et offer for et primitivt regionalpolitisk spill. Det bør også stilles spørsmål om Bergsliens habilitet i denne saken.
I etterkant har en rekke potensielle investorer meldt sin interesse for konkursboet; den underliggende driften i GI har vist seg å være god, og i skrivende stund ser det ut til at Oslodelen av GI gjenoppstår til høsten med nytt navn og nye eiere. Det spørsmålet man da bør stille seg er hvorfor ikke styret i GI har hatt en plan B for finansieringen? Med mange interessenter burde det vært en relativt enkel sak å få nye eiere og ny kapital på plass.
Men det er flere interessante momenter. Kort etter konkursen kjøpte Kulinarisk Institutt rettighetene til navnet Gastronomisk Institutt, angivelig for 1 million kroner, på tross av at det var interessenter i markedet som var villig til å by en høyere pris. Her har bostyrer, advokat Arne Schanche-Olsen, noe å svare for.
Konkursen er uansett en skandale, og de ulike aktører har greid å ødelegge et av de flotteste gastronomiske miljøene vi har hatt i Norge i nyere tid. Det er nok mulig at Måltidets Hus kan komme til å bli en ny storstue for norsk gastronomi, men det kommer i så fall til å ta tid. Lang tid. Konkursen har skapt mye vondt blod, og det er mange personer knyttet til Oslo-avdelingen, undertegnede inkludert, som ikke kommer til støtte opp om det nystartede instituttet i Stavanger. I skrivende stund er det uklart hva som skjer med vinkelnerutdanningen og WSET-kursene, men går alt som det skal fortsetter vi med begge deler, men ikke i regi av Kulinarisk Institutt.
Arne Ronold
