Galicia

Ribeira Sacra må være et av verdens vakreste vinområder. De stupbratte vinmarkene, som nærmest faller ned mot fjordlignende elveløp, ligger så langt av lei at hele området har en hemmelig, opphøyd aura. Etter hundre år i mørket, begynner nå også vinene fra Ribeira Sacra å funkle.

Første gang jeg ble oppmerksom på at det fantes et vinområde som heter Ribeira Sacra var i 2009. Jeg spiste lunsj på Mugaritz utenfor San Sebastian, hadde en god tone med vinkelneren og spurte om anbefalinger av rød, spansk nyveivvin. Han fant fram en flaske Lalama 2005 fra det han omtalte som en helt ny produsent, Dominio do Bibei, og smaksminnet fra den flasken står fortsatt klart for meg: Mencia-druen sørget for et visst aromatisk slektskap med vinene fra Bierzo i Castilla, men munnfølelsen minnet mer om en rød burgunder. Jeg hadde smakt en del vin fra Bierzo, men opplevde de fleste vinene som overeikede, overekstraherte og monolittiske, endelig hadde jeg funnet et mencia-uttrykk med lysere og syrligere fruktnyanser. Det tok ikke så lang tid før jeg skrev om vinen første gang til den dukket opp på Vinmonopolet, og siden har den vært en fast følgesvenn ikke bare for meg. Den har i mange år vært en del av basisutvalget, og dermed tilgjengelig i de fleste butikker i landet. Selv om det har vært visse årgangsvariasjoner, har Lalama vist seg forbløffende stabil, og det kan ikke være tvil om at dette er et av basisutvalgets beste rødvinskjøp. Siden 2009 har jeg fulgt Ribeira Sacras utvikling på avstand og smakt det som har vært innen rekkevidde. Jeg har lenge ønsket å besøke området, men har ikke kommet meg dit før i sommer.

De første vinmarkene i Galicia ble anlagt av romerne på 300-tallet. Men det var først da noen utspekulerte kirkeledere kom fram til at levningene etter apostelen Jakob, fiskeren som levde sitt liv ved Genesaretsjøen 5500 kilometer lenger øst, befant seg i Santiago de Compostela, at store områder ble beplantet. For da Camino de Santiago fra 1000-tallet ble en av de viktigste pilegrimsrutene i Europa, etablerte en rekke klostre seg langs leden. Som i Burgund anla klostrene vinmarker og laget vin for å sikre egne forsyninger og skaffe inntekter til driften. Da den spanske paven Aleksander VI mot slutten av 1400-tallet sidestilte Santiago med Roma og Jerusalem, ble perifere Galicia plutselig et kraftsentrum i Vest-Europa. I storhetstiden fra 1500- til 1800-tallet var områdets viner ikke bare etterspurt i Spania, de ble også eksportert til internasjonale markeder.

Da phylloxera angrep vinstokkene rundt 1900, var løsningen med omplanting til amerikanske rotstokker allerede etablert, så det hadde ikke trengt å bli så ødeleggende som det ble. Men mange av de bratteste vinmarkene ble ikke omplantet fordi det var for krevende å arbeide der. Etter borgerkrigen ble mange spanske utkantområder svært fattige, og dette førte til et storstilt oppbrudd fra landsbygd til by hvor det som var av jobber fantes. For Galicias vinnæring var etterkrigstiden under Franco-diktaturet en katastrofe, det aller meste av de høytliggende og arbeidskrevende vinmarkene med stedegne druetyper som godello, mencia og treixadura ble forlatt og erstattet av palomino og garnacha tintorera (alicante bouschet). Når disse vigorøse druene ble plantet i fruktbar jord nede i dalbunnene, kunne avkastningen bli enorm sammenlignet med de minimale utbyttene fra fjellsidene. Druedyrking handlet ikke lenger om kvalitet, men om kvantitet alene.

Det var først med demokratiseringen av Spania og pengestrømmen som EU-medlemskapet i 1986 førte med seg, at vinnæringen i Galicia fikk en ny vår. De gamle, stedegne druetypene ble gjenoppdaget og rehabilitert, og det aller meste av palomino-plantene revet opp. I dag er det påfallende nok ikke lov å bruke palomino i viner klassifisert som DO Ribeira Sacra.

Sommerens Ribeira Sacra-besøk var først og fremst ferie med vandringer til spektakulære utsiktspunkt, båt- og svømmeturer i Sil og Minho og selvvalgte viner på restauranter og vinbarer. Men jeg hadde også avtalt et besøk hos Dominio do Bibei. Det var to timers kjøring fra Ourense, og ikke helt enkelt å finne. Men da vi endelig så den hvite, ikoniske kubebygningen på toppen av åskammen høyt over oss, skjønte vi at vi var framme ved det oppgitte møtepunktet, og etter få minutter kom en Range Rover susende mot oss.

Timen som fulgte, er uten tvil den mest vertigoframkallende kjøreturen jeg har vært med på. På vei inn og ut av de brattest tenkelige vinmarker føltes det flere ganger som om bilen ville bli dradd nedover mot avgrunnen av tyngdekraften, men sjåføren hadde en følsomhet for underlaget og et håndlag med bilen som var helt eksepsjonelt.

Det aller meste av Dominio do Bibeis 36 hektar vinmarker i Ribeira Sacra er kjøpt av små bønder som har beholdt dem gjennom flere generasjoner. De bittesmå parsellene, hvor ulike druetyper vokser side om side, har ikke vært noe å leve av, men druene ble høstet og presset til familienes bordvin. Det har vært et møysommelig arbeid å spore opp og kjøpe disse mer enn 120 småparsellene. I dag drives vinmarksarbeidet etter biodynamiske prinsipper. Ettersom Bibei befinner seg i overgangen mellom Valdeorras og Ribeira Sacra, har markene som ligger mellom 300 og 700 meter over havet mer variert jordsmonn enn lenger vest. Mens noen marker består av nedbrutt granitt, er andre dominert av skifer.

Selve vingårdsbygningen etterligner terrassene den er omgitt av, designet sørger for at vinen så å si renner av seg selv nedover gjennom de ulike kubene, før den tappes på flaske i den nederste. I vinifikasjonen brukes kun sement og fat i mange ulike størrelser, ikke ståltanker.

Dominio do Bibei har nylig lansert en ny hvitvin, Laloume som er laget av treixadura fra Ribeiro. Dette er en vellaget Ribeiro-vin, med krisp fruktighet, flott syresting og spenst. Men denne appellasjonen frambringer ikke like komplekse hvitviner som Valdeorras og Ribeira Sacra, det er en langt enklere vin enn Lapola, som bare koster en femtilapp mer. Laloume er absolutt verd å prøve, men mine sterkeste anbefalinger fra porteføljen forblir Lalama og Lapola. Når chardonnay- og pinot noir-monotonien skal brytes med druealternativer i samme stilleie, er det ikke mange viner som matcher disse to.

Artikkelen var på trykk i Vinforum IV - 2022