Logg inn / Registrer deg
Gaia - Battle of Bottles

Den vandrende vinmaker

Den brå avgangen til Matthieu Kauffmann i Champagne Bollinger i april i år synliggjorde med all tydelighet en ny type ansvar innen vinbransjen. Kauffmanns jobb var å reise verden rundt og snakke til bransjefolk og media om Bollingers filosofi, årgangenes særegenheter, samt å holde smakninger. Bollingers administrerende direktør Jérôme Philipon forklarte meg senere, med et snev av forlegenhet, at selv om Monsieur Kauffmann offentlig ble omtalt som Bollingers chef de cave, så hadde faktisk en annen person hatt ansvaret for den daglige driften av vinproduksjonen i noen tid. Dette kan godt ha vært en medvirkende årsak til Kauffmanns avgjørelse om å slutte. Jeg kom til å tenke på det mulig feilaktige, men likevel troverdige faktum jeg en gang ble fortalt om at cruiseskip har to kapteiner: En som skal seile skipet og den andre, sannsynligvis den flotteste og mest sosiale av de to, som skal hilse på passasjerene og danse med formuende enker. Her i London får vi så ofte besøk fra enkelte vinmakere fra Champagne, at jeg begynner å lure på hvor mange av dem som egentlig lager vinen og hvor mange som heller blir verdsatt for sine evner innen PR. Den mest innlysende kandidaten som kanskje føler seg mer hjemme i en salong enn i rommet der champagnen blandes, er nok Richard Geoffroy, den verdensomflakkende ambassadøren for luksusmerkevaren Dom Pérignon. Han er tilsynelatende på en evig glamorøs verdensturné, der han presenterer boblevann for de velbeskodde i stadig mer eksotiske strøk. En kollega av meg ble fløyet inn til det flotteste gastronomiske etablissementet i Rheims. Sammen med et titalls andre fikk vedkommende prøvesmake Dom Pérignon 1996 ved åtte ulike serveringstemperaturer. Én grads forskjell mellom hvert av glassene, må vite, for å erfare hvordan vinen «stiger opp fra havets dyp, bryter gjennom jordklodens steinete skorpe og skyter oppad til månen i senit.» Om jeg fikk høre at han var hundefører for en flokk huskies med Dom Pérignon i oppakningen på vei til Nordpolen, så hadde jeg neppe blitt særlig overrasket. Jeg tenkte at jeg skulle spørre ham om timeplanen hans, bare for å sjekke hvor mye tid han tilbringer i Epernay. Og jeg ble nokså overrasket over at han var på reise i «kun» syv uker i fjor, for det meste i løpet av de seks første månedene. Han dro to ganger til Hong Kong/Kina, USA og Storbritannia, siden disse er så viktige salgsland for Dom Pérignon. Han reiste Frankrike rundt tre ganger og besøkte Japan, Italia, Tyskland, Sveits, Canada og Brasil en gang hver. Det høres unektelig ut som syv tettpakkede uker på reisefot. Dog sier han om årets andre halvdel, «Jeg pleier å reise veldig lite i høstsemesteret, fordi hele høsten går med til vinmaking. I fjor måtte jeg likevel dra på spesialevenement tur-retur til Shanghai, New York og Jodhpur i India (i samarbeid med kunstnere som Lang Lang, Alexandre Desplat, Bob Wilson, Han Lixun og Jitish Kallat)». I år har han konsentrert seg om lanseringen av Dom Pérignon Rosé 2002, først i Istanbul (hvor ellers?) deretter i Storbritannia, Tyskland, USA, så i Hong Kong og Kina – alt sammen i løpet av til sammen 18 dager. Han tilbrakte tre dager i Sør-Afrika i mai og brukte det meste av mai til juli måned til lanseringen av Dom Pérignon 2004, og «deretter er det nesten ingenting igjen av året». Hmm, selv om han synes å være allestedsnærværende, virker det tilsynelatende som om han overvåker innhøstningen (nå i august i Champagne-regionen, snarere enn i september som tidligere) og de påfølgende beslutninger om vinproduksjonen. Richard Geoffroy får likevel ikke prisen for den mest omflakkende, mediavennlige vinmakeren. Kronen bæres helt sikkert av den søraustralske personligheten Peter Gago, som reiser kloden rundt i rollen som det menneskelige ansiktet til det noe ansiktsløse konsernet som for tiden eier Penfolds. Slik svarte han da jeg sendte ham en anmodning om å få se timeplanen hans: «Det er en smule ironisk at jeg svarer deg mens jeg jobber meg gjennom Kina! De utallige hundretusenvis av km/flyturer/byer/hotellrom i løpet av de siste 12 månedene har bokstavelig talt blitt lagt til sengs. Nå kun et minne.» Om sine videre reiseplaner skrev han at «kun 80 % er fastlagt' for de neste 12 månedene. Jeg venter på å få de resterende 20 % ... !» Han nevnte april/mai som sin «internasjonale null-fly sone», når han overvåker gjæringsprosesser, men jeg ser jo det at han i løpet av disse to månedene besøkte Kina to ganger (medregnet et verksted for omkorking av vinflasker – jeg er overrasket over at kinesiske vinkjellere i det hele tatt har noe tilstrekkelig lagret Penfolds Grange), Singapore og både vest- og østkysten av USA. Juni måned ble avsatt til Europa: mye vinsmaking sammen med tradisjonelle vinhandlere i Storbritannia, luksuriøse mat & vin-middager, Vinexpo og det han kuriøst kaller «europeiske tekniske besøk» i Burgund og Rhônedalen. Han skal bruke en usedvanlig stor del av juli og august i Australia der Treasury Wine Estates krever hans tilstedeværelse i styrerommet og på diverse mellomstatlige bankmøter. Men det forhindrer ham ikke fra å finne tid til VIP-middager i Bangkok, Beijing, Shanghai og Hong Kong. (Det er helt klart hvor fokus nå ligger hos australske vineksportører – akkurat der det lå hos produsenter av bordeaux for noen år tilbake.) I september deltar Peter Gago på arrangementer over hele USA og i Canada, mens han er tilbake i London i oktober. Deretter står Sveits for tur, så Tyskland og Dubai. I november er det Kina og Singapore. I almanakken for desember har han skrevet ikke bare Grange Yattarna Growers Luncheon (i Sør-Australia), men også «Avsluttende Bransje- & Media-arbeid for 2013 i Australia». Men vær du trygg, Peter, de kommer sikkert til å klemme inn en vinmaker-middag til før nyttårsaften ... I januar har han «sommerferie» ... i Australia? Antageligvis ikke. Og deretter, utrettelig, «Mulig internasjonal reise – Australia Day smakninger ... Storbritannia eller Los Angeles?» Men i hovedinnhøstningsmåneden februar er det duket for Årgang 2014. Arbeid i vinkjelleren i tillegg til kontinuerlige besøk/evalueringer i vinmarkene over hele Sør-Australia – heldigvis med en og annen overnatting på hotell. 2014 Bin Launch-aktiviteter – med ispedde mellomstatlige flyruter og overnattinger. Sannsynligvis blir det tid, som i 2013, til en snartur til Singapore midt i innhøstningen for å «spre budskapet til Asia». Finnes det ingen grenser for denne karens desperate tokt etter flymil? Og på tampen, «Globale webcast utenfor Adelaide – Master Class-smakninger rettet mot et globalt publikum, med kun en brøkdel av et sekunds etterslep. Ingen flymil, men stor dekning. Ingen forstyrrelser i den daglige vinmakingen.» Vel, det er i hvert fall betryggende å høre. Det er i alle tilfelle sikkert at nå som vininnkjøpere er så nysgjerrige og velinformerte, og har blitt vant til vinmaker-middager og smakninger med vinprodusenter, så innebærer stillingen til en allsidig vinmaker ikke bare evnen til å få jobben gjort, men også til å kommunisere – og være beredt på å reise. Oversettelse Trudi J. Haagensen www.Jancisrobinson.com