Restaurant Arts

Arts betyr jo kunst, og Restaurant Arts på Tjuvholmen i Oslo er det eierne selv kaller et Food meet Art-konsept, altså et samarbeid mellom en restaurant og et galleri. Maten tar utgangspunkt i middelhavskjøkkener som det franske, det italienske og det greske, og mange av rettene er klassiske og vellagede. Vinlisten er særdeles topptung, med mange bordeaux- og burgunderviner i en høy prisklasse. Det er lett å bruke mange penger på vin på Restaurant Arts.

Da Restaurant Arts åpnet for litt over to år siden i de gamle lokalene til Restaurant Aqua på Filipstad Brygge i Oslo hevdet eierne at det var første gang noen lanserte et Food meet Art-konsept i Norge. Fine Art Galleri hadde allerede ligget der noen år – og holder fortsatt til i kjelleren, og tanken er at en del av kunsten skal utstilles i restauranten, noe som gir interiøret et stilig og karakterfullt preg. Restauranten har fokus på Middelhavets råvarer og henter inspirasjon fra det franske, italienske og greske kjøkken. Kjøkkensjef er Tobias Persson – med en fortid fra blant annet The Thief og Fyr Bistronomi – mens Susanna Fridh holder tittelen som Head Sommelier.

Vi hadde tenkt å åpne med et glass champagne, men den eneste champagnen som var tilgjengelig på glass var standardutgaven fra Veuve Clicquot uten årgang. Når man bare tilbyr en enkelt champagne på glass, bør det være mulig å finne en vin som holder litt bedre kvalitet enn «den gule enke». Vi valgte i stedet en flaske fra Charles Heidsieck uten årgang fra kartet (kr 1190), en vin som ligger lenge på bunnfallet før degorgering og som holder et vesentlig høyere kvalitetsnivå enn Veuve Clicquots standardvin.

Arts tilbyr en treretters meny til kr 795 i tillegg til en relativt begrenset à la carte-meny. Vi valgte fra sistnevnte og endte opp med fem serveringer. Først fire østers hver (til kr 65 per stk, vi var to) og friterte calamares (kr 85) servert med en lime- og chilimajones. Østersene, som var av typen fine claire, ble servert med en rødvinsvinaigrette med sjalottløk og smakte som de skulle. De frityrstekte akkarringene var også gode, men kunne kanskje vært en tanke mer crispy. Charles Heidsieck gikk fint til begge deler, selv om en halvtørr tysk riesling kanskje ville vært en bedre match mot chilimajonesen.

Så valgte vi dagens forrett som var torsk servert med en klassisk vichyssoise, en chorizo-olje med små biter av chorizo i samt blåskjell, chips og purre (kr 170). Torsken var perfekt varmebehandlet og flaket fint, og chorizoen bidro med en fin spice til retten. Også her ville det nok vært bedre med en halvtørr tysk riesling på grunn av chorizoen, men igjen fungerte champagnen utmerket.

Neste rett var trøffelpasta, som nærmere bestemt var pasta servert med en krem basert på mascarpone, smør og parmesan og med revet sort trøffel over (kr 250). Pastaen var perfekt kokt, med fast tekstur, og retten var som helhet svært vellykket. Til denne og neste rett valgte vi en hvit burgunder fra kartet, en Chassagne-Montrachet Premier Cru Maltroie 2017 fra Domaine Fontaine-Gagnard (kr 1890), en vellykket vin fra den gode 2017-årgangen.

Hovedretten var helstekt smørflyndre servert på ben med potetpuré, brunet smør, kapers og sitron (kr 435). Igjen en klassisk rett og igjen ganske vellykket, men potetpureen var montert med både vanlig smør og brunet smør, og min medspiser mente at brunet smør ikke hadde noe i pureen å gjør, og det kan jeg vel være enig med ham i.

Så bestilte vi husets ostetallerken med et glass hver av Graham’s 20 Year Old Tawny til (kr 125). Vinen var dessverre korket, så vi måtte be om at de åpnet en ny flaske. Dette tok litt tid, så da osteserveringen kom, var det tydelig at ostene hadde ligget fremme et litt for varmt sted litt for lenge, slik at de var begynt å svette. Ikke noe pent syn, men ostene var velvalgte: en hvit fransk geitost, en italiensk Pecorino av kumelk, Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri på Inderøy og den franske Reblochon. Det er vanskelig å finne en enkelt vin som passer til fire så vidt forskjellige oster, men portvinen fra Graham’s fungerte noenlunde bra. Sluttregningen lød på kr 6255, altså litt over kr 3000 per person.

Vinkartet på Arts listefører tett oppunder 300 viner. Det er en klar majoritet av franske viner, og hovedfokuset er på røde og hvite burgundere og røde bordeauxviner. Det er 72 hvite burgundere, 74 røde burgundere og 72 røde bordeauxviner. Og listen er av det topptunge slaget, der rundt 85 % av vinene koster over kr 1000 per flaske.

Burgunderviner – både røde og hvite – har jo steget mye i pris de siste årene. Den dyreste hvite burgunderen er en magnumflaske med Montrachet 2018 fra Domaine Ramonet til kr 35 000. Andre priseksempler er Corton-Charlemagne 2018 (kr 3800) og Montrachet 2018 (kr 9000), begge fra Bouchard Père et Fils. Polprisene på disse var i sin tid henholdsvis kr 1735 og kr 6161, noe som gir en multiplikator på henholdsvis 2,19 og 1,46, og det er det vel ikke noe å si på.

Blant de røde burgunderne er det hele 28 grand cru-viner. Den dyreste er La Tache 2015 fra Domaine de la Romanée-Conti som er priset til kr 48 000. Det er selvfølgelig isolert sett en høy pris, men markedsprisen på denne vinen ligger i dag på kr 95 000, så Arts selger den til halv pris. Et annet «godt kjøp» hos Arts er Chambertin 2017 fra Armand Rousseau til kr 12 900. Ute i verden koster en slik flaske i dag kr 40 000.

Og blant de røde bordeauxvinene florerer det med klassifiserte viner i en relativt høy prisklasse. Selvfølgelig har man alle premier cru-vinene på lager i ulike årganger, for eksempel Ch. Margaux 2006 (kr 11 000) og Ch. Lafite-Rothschild 2006 (kr 16 400). Listen over vinene fra Pessac-Léognan omfatter fem årganger av Ch. Haut-Brion og fire av La Mission Haut-Brion. Det er åpenbart at man sikter seg inn på et pengesterkt publikum. Skal jeg kritisere vinlisten for noe, må det være at det er for få viner tilgjengelig på glass (fem røde og fem hvite). I disse Coravin-tider burde det være mulig å tilby et større antall.

Bortsett fra en uheldig osteservering, som vi vel kan skrive på kontoen for dårlig timing, er maten på Arts både vellaget og god. Ikke spesielt innovativ, kanskje, men det mange klassiske retter laget av gode råvarer. Maten er ikke spesielt dyr, men med den topptunge vinlisten i hendene, er det lett å bruke mange penger på et måltid her.

Arts Restaurant
Filipstad Brygge 2,  Oslo
artsrestaurant.no

Foto: Kjell Karlsson Vinfoto