Fengselsvinen fra Gorgona

I en åpning midt i pandemitiden tikket det inn en litt spesiell invitasjon til et vinbesøk i Italia. Var det interessant å besøke fengselsøya Gorgona, halvveis til Korsika utenfor Toscanakysten, hvor fangene lager vin? Definitivt!

Gorgona nevnes i poeten Dante Alighieris Den guddommelige komedie, hvor det manes til at øyene Gorgona og Capraia skal flyttes til munningen av elven Arno for å oversvømme Pisa. I dag er Capraia et yndet paradis i den toskanske skjærgården, mens Gorgona har vært fengselskoloni siden 1869.

Foruten en håndfull fastboende og de fengselsansatte, lever det et hundretalls fanger på Gorgona. Det var innsatte med bakgrunn fra vindyrking som i 2008 tok initiativet til å revitalisere noen overgrodde og forglemte vinmarker på øya. De fikk berget noen gamle plotter med mesteparten hvite druer, og fengselet gjorde noen ganske mislykkede forsøk på vinifisering før man fikk på plass et samarbeid med familien Frescobaldi i 2012.

Frescobaldi er en av de virkelig gamle adelsfamiliene i Toscana, som eier en rekke store eiendommer, og har århundrer av vindyrking bak seg. Marki Lamberto Frescobaldi er ikke mindre enn trettiende generasjons overhode i Frescobaldi-dynastiet, og det var han som ønsket oss velkommen ombord i båten som la fra kai i Livorno en sensommers formiddag. Gorgona steg opp av horisonten etter en times båttur ut i havgapet. Mellom høye klipper så vi en klynge av inneklemte, fargerike hus og noen kraftigere bygninger og vakttårn, før vinmarkene som brer seg oppover åskammen åpenbarte seg. To fastboende, lærbrune og minimalt antrukne, tilårskomne menn vinket da båten traff bryggen. Vi fikk vennlige råd og strenge retningslinjer av noen folk i uniform, for eksempel fikk vi ikke ta bilder av de innsatte, ikke be om navn, og definitivt ikke spørre hva de hadde gjort for å ende opp her på Gorgona.

– Jeg dømmer dem ikke, det har allerede dommeren gjort i retten, sa Lamberto Frescobaldi. De slipper ut etter å ha arbeidet for oss med ti, tyve, kanskje førti tusen euro i banken, og har muligheter til å starte et nytt liv uten kriminalitet. Dette fengselet har veldig få tilfeller av tilbakefall. Frescobaldi har selv ansatt fanger etter endt soning, eller hjulpet dem til å få arbeid hos andre vinprodusenter.

De rundt hundre innsatte på Gorgona soner sine siste år av lange straffer, og muligheten tildeles de som har spesielt fortjent det. De kan bevege seg fritt på øya, og deler på arbeid innen jordbruk, dyrehold, matvareproduksjon, forskjellige håndverk og generell drift av fengselet og landområdene. Det er bare 15 til 18 av fangene som jobber hos Frescobaldi. De nå rundt 2,3 hektarene med vinplanter pleies av fangene, som lærer om både vitikultur og vinifikasjon av Frescobaldis team. Etter gjæringen er ferdig flyttes vinen til fastlandet på nyåret, hvor Frescobaldi står for ferdigstilling og flasketapping under kontrollerte og hygieniske forhold. Vinene selges i lave kvanta og til ganske høye priser. Pengene brukes til å gjøre nye investeringer i virksomheten på øya.

"Nå tar vi tiden fra dem i lukkede rom" skrev den norske samfunnsforskeren og kriminologen Nils Christie i boken Pinens begrensning fra 1982, et kort men betydningsfullt verk i den norske kriminologien og kriminalpolitikkens historie. Tidligere avstraffet vi med hjelp av fysisk smertepåføring og henrettelser, nå tar vi tiden fra dem, men det er fortsatt pinen som er poenget, mente Christie og stilte spørsmål ved moraliteten og nytteverdien ved institusjonell pinsel. På Gorgona lever ikke lenger fangene i lukkede rom, og selv om de fortsatt ikke er frie, er formålet å ruste dem til et fritt liv ved hjelp av arbeid, kunnskaper og ansvar.

Vinmarkene på Gorgona ligger i et amfiteater som vender seg ut mot det glitrende havet hvor salte vinder strekker seg opp mot gamle fort og middelalderruiner. Drueplantene er i hovedsak de hvite vermentino og ansonica, samt et par rader med de røde sangiovese og vermentino rosso, og står i et jernrikt vulkansk jordsmonn. Totalt ble det laget 9000 flasker i 2020, den niende årgangen i rekken.

Gorgona 2020 er klassifisert som Costa Toscana IGT og består av 70% vermentino og 30% ansonica. En rik og saltpreget hvitvin med en matvennlig liten tørrhet og bitterknekk på slutten, og med preg av blomster, sitrus, fersken, hint av hvit ananas, urter og sjøbris. Slett ikke et dårlig alternativ til en grillet fisk eller noe slikt, skulle man finne den i et restaurantkart.

– Vi er ikke farlige, forsikret en kraftig bygget, godt voksen mann fra Calabria, med store never, dyp, rusten røst og utvaskede tatoveringer. Han var nok i slutten av femtiårene, jobbet for tiden med rengjøring og hadde vært på Gorgona i fem år. Han hadde tilbragt mesteparten av voksenlivet som legionær i den franske Fremmedlegionen, og resten i fengsel. Vi vekslet noen ord om våre ganske forskjellige liv, og ønsket hverandre lykke til videre.

Gorgona er et vakkert sted, og et lykkeligere fengsel enn mange andre. Men mennesker i fangenskap er en vanskelig ting å bevitne. Og jeg fikk reise tilbake samme dag som jeg kom.

Artikkelen var på trykk i Vinforum II - 2022.