For åtte år siden skrev jeg en leder i Vinforum kalt «Den omvendte verden» der jeg beskrev Vinonopolets anbudsrunder som lite hensiktsmessige all den stund de ofte førte til innkjøp av middelmådige produkter. Siden den gang virker det som om systemet i en periode har fungert noe bedre, men nå ser det ut som vi er på vei tilbake til fordums tristesse. Problemene skyldes Vinmonopolets håndtering av innkomne prøver. Et smakepanel kalt Sensorisk Prøveinstans (SPI) vurderer prøvene sensorisk og rangerer dem innbyrdes. Basert på denne rangeringen og pris velges de produktene som skal kjøpes inn. På papiret en grei praksis, men den krever solid kompetanse hos de som foretar analysen. Min konklusjon for åtte år siden var at man rent faktisk ofte kunne snu rageringen fra SPI på hodet for å få et godt bilde av virkelighetens verden. Det samme må man kunne si når man leser resultatet av SPIs nylige rangering etter en anbudsrunde med tema «Spontanfermentert rosévin fra Beiras årgang 2011» i priskategorien kr 100-149,90. To produkter ble valgt ut for innkjøp, henholdsvis Touriga Nacional 2011 fra Quinta de Giesta (kr 125) og Vista TR 2011 fra Caves Aliança (kr 109,90), mens vinen fra Quinta do Perdigão, også den basert på touriga nacional, havnet på sisteplass blant de 20 innleverte tilbudene. De fleste som har beskjeftiget seg med rosévin fra Beiras de siste årene vil være enige om at Quinta do Perdigãos rosévin holder et svært høyt nivå og neppe har noen reelle konkurrenter som Beiras beste rosévin. Man kunne kanskje godtatt resultatet hvis den hadde kommet inn som nummer to eller tre. Men på sisteplass? No way. Jeg er også forundret over at rosévinene fra henholdsvis Sédonia de Sousa og Entre II Santos havnet langt nede på listen, og jeg stiller meg ærlig talt tvilende til om alle de innleverte produktene virkelig er spontanfermenterte. Særlig gjelder denne tvilen vinene fra Caves Aliança og Dâo Sul. Hvorfor spesifisere spontanfermentering når det ikke er mulig å sjekke om en vin virkelig er spontanfermentert? Vinnervinen fra Quinta da Giesta er en grei vin med merkbar restsødme, mens vinen fra Caves Aliança er en heller kommersiell sak uten noen spesielle kvaliteter annet enn at den er frisk. Nok en gang sitter vi som forbrukere altså med noen middelmådige produkter etter en omfattende og svært kostnadskrevende anbudsrunde. Hvor lenge skal Vinmonopolet opprettholde denne praksisen? Arne Ronold