Brunello di Montalcino er et av ni områder i Toscana med status som DOCG og er, ev sammen med DOC Bolgheri, det italienske vinområdet som i nyere tid oppnår de høyeste snittpriser for sine viner, noe som her hjemme betyr flaskepriser på kr 250 og oppover. Historisk sett er det Chianti som er det store navnet i Toscana, og området rundt byen Montalcino var opprinnelig en del av Chianti. Men enkelte kvalitetsfokuserte produsenter, anført av den senere så berømte Biondi-Santi ga i andre halvdel av 1800-tallet et eget renommé for spesielt strukturerte og holdbare viner laget av 100 % sangiovese, opprinnelig kjent lokalt under navnet brunello. Området ble definert geografisk i 1932; det var blant de første som fikk DOC i 1966, og likeledes blant de første som fikk DOCG-status i 1980. På tross av Biondi-Santis tidlige suksess – det finnes fortsatt gode 1800-talls flasker fra denne produsenten – var det få produsenter av brunelloviner helt frem til DOCG-tildelingen, ikke minst skyldes dette problemer med phylloxera på 1930-tallet. Mot slutten av 1960-årene var vinmarksarealet kun på rundt 100 ha, men i 1970-årene øket det dramatisk, i 1979 var det nærmere 700 ha med sangiovesestokker i området og i dag er tallet ca 2000 ha. Antall produsenter har økt tilsvarende: Fra rundt 10 på 60-tallet til ca 200 i dag. Brunello di Montalcino er imidlertid en vin hvor loven krever en viss modning på fat og flaske før den kan lanseres, nærmere bestemt fire år. Det er imidlertid ikke alltid at druekvaliteten er av en kaliber som tåler såpass lang lagring, og når denne lagringen samtidig betyr at produsentene binder opp mye kapital, ble det i 1984 introdusert en ny DOC, Rosso di Montalcino, der det kun kreves ett års lagring på fat eller flaske før lansering. Rosso di Montalcino kan lages med avlinger på inntil 70 hl/ha, mens kravet til Brunello er 56 hl/ha. I dag er det reelle gjennomsnittet for Brunello rundt 45 hl/ha og de beste produsentene ligger på rundt 30 hl/ha. I realiteten er rossoene imidlertid ofte å regne som små brunelloer dels fordi de fleste av dem kommer fra vinmarker som også er autoriserte til Brunello og derfor har lavere avkastning, dels fordi 1-1½ års fatlagring er vanlig for mange av rossoene. Derfor er DOC Rosso di Montalcino ofte gode viner, og med en pris på 40-60 % av prisen for samme vingårds Brunello er de ofte glimrende kjøp. Rosso di Montalcino gir i dag klassiske sangioveseviner med en fast syre- og tanninstruktur, som strukturelt sett både skiller dem fra andre sangiovesebaserte viner i Toscana og som – hvis de er godt laget – gir dem en god holdbarhet. Mengden av Rosso di Montalcino er imidlertid i de fleste årganger relativt beskjeden sammenlignet med Brunello siden de fleste produsenter, naturlig nok, ønsker å bruke så mye som mulig av druematerialet til toppvinene. Vi har denne gangen valgt å se nærmere på det norske utvalget av DOC Rosso di Montalcino. Av totalt 22 viner med DOC Rosso di Montalcino på Polet fant panelet å kunne gi topp score til tre viner i tillegg til at ytterligere åtte viner ble anbefalt. Kun to viner fikk under middels score og nivået må derfor som helhet sies å være relativt jevnt og godt. Les resultatene og smaksnotatene i siste utgave av Vinforum som nylig er kommet ut. Bli abonnent ved å klikke på abonnement i toppmenyen eller kjøp magasinet hos Narvesen.