Foto: Adobe Stock - Oleksandr
Leder
Ingen utsikt fra ingensteds

Publisert:
1. februar 2025
Sist endret:
16. oktober 2026
Leder
Ingen utsikt fra ingensteds
Jeg tror ikke mye på objektive kvalitetskriterier. Det finnes ikke noen utsikt fra ingensteds. Ei heller noen innsikt. Men man kan selvfølgelig argumentere for sine overbevisninger.
Artikkelen fra Ole Martin Skilleås om modeller som kan ligge til grunn for å ha tillit til vinskribenter (Vinforum 1 – 2025, s. 64) satt i gang noen refleksjoner hos meg. Hva er det jeg står for som vinanmelder? Går det an å si noe helt konkret om hva det er jeg vektlegger når jeg vurderer vin på vegne av Vinforum og våre lesere?
Jeg er ganske sikker på at jeg har rett når jeg sier at en korka vin er en dårlig vin. Det er ganske lett å bli enige om, og så er jo dette en usmak forårsaket av en emballasjefeil og ikke en filosofi eller en metode. Men hva med oksidasjon eller eddiksyrer? Det kan være utilsiktet, men det kan også være et vinmakervalg.
I en smaking nylig ble det åpnet to flasker av den samme vinen fordi det ble sådd tvil om hvorvidt den første flasken var optimal. Den var god, men den var liksom ikke helt presis. Flaske nummer to var veldig reduktiv, lukket, noe som i de fleste tilfeller går over med litt luft, men som i minst like stor grad forhindret oss i å få kontakt med den forventede storheten i vinen. Hvilken flaske av disse to var da best?
Og hva med den litt vel langt utviklede flasken med tørr riesling i en middag for litt siden, som hadde den «skavanken» at den var litt langt utviklet? Den smakte som en helt topp femten år gammel riesling, bare ti år for tidlig, fordi vinen var jo ikke så gammel. Var det synd på oss da, som tross alt fikk drikke en topp moden riesling? Hvis den hadde den vært 20 år gammel og smakt sånn, hadde vi hyllet den fordi den var så ungdommelig.
I en smaking sammen med en kollega oppdaget jeg at vi hadde skrevet en ganske lik smaksbeskrivelse av vinen. Våre to notater lignet på hverandre, helt frem til slutten, hvor min kollegas notat avsluttet med et superlativ, mens mitt notat avsluttet med «en grusom vin til en sinnsyk pris». Men vi hadde beskrevet den nesten likt.
Idealer kan også forandre seg. En annen bransjekollega sa i en middag at fruktkvalitet ikke var noe han vektla noe særlig som kvalitetskriterium. Da sperret vi to andre ved bordet opp øynene, fordi dette nettopp hadde vært en fanesak for vår venn i mange år. «Her har det skjedd en endring», hevdet vi. Nei, det var han ikke enig i. Han hadde endret prioritering uten å legge merke til det selv.
Å identifisere flest mulig aromakomponenter eller assosiasjoner ser ikke jeg på som en viktig eller spesielt beundringsverdig kompetanse – lenger. Men jeg gjorde det før. I grunnen var denne «selskapsleken» en slags motor i vininteressen min helt i starten.
Det er egentlig en litt nedslående realitet, med tanke på mitt virke som anmelder, at jeg aldri ville kommunisert med en vinvenn på den samme måten som jeg skriver til våre lesere. Jeg ville aldri gått i gang med en liste over forskjellige frukter og krydder, som om det var oppskriften på en fruktsalat jeg holdt på med. Jeg ville kanskje sagt at den var vever og elegant, pur og lys. At den hadde lagret veldig godt. Det holder for oss. Men det holder vel ikke i tekstform, gjør det?
I denne artikkelen har jeg forsøkt å utforske noen begreper og kvalitetskriterier. Denne øvelsen kunne kanskje alle vininteresserte ha nytte av å gjøre. Ikke for å låse seg til et manifest, men snarere for å åpne opp vinforståelsen sin og tydeliggjøre rammeverket for hva man liker og hva man ikke liker.
Lederen var på trykk i Vinforum 1 – 2025.
Siste artikler
Les våre nyeste artikler

Mening
Vinmonopolet på galeien
Norske polkunder må belage seg på dyrere viner fra 1. januar neste år.

Vinforum anbefaler
En savnet barberastil
Her kommer det en sjeldenhet: En barbera-anbefaling i høyere prisklasse!

Aktuelt
Novemberslippet
Nå er det årets siste slipp i basis- og bestillingsutvalget, og 90 viner har fått topp score.